Jomfrulandsløpet arrangeres i månedsskiftet juni/juli.

Jomfrulandsdagene arrangeres hvert år en eller to uker etter Jomfrulandsløpet.

Jomfrulandsboka til Håkon Finstad er en viktig kilde til mer informasjon om øyas historie og utvikling. Den kan kjøpes i det gamle tårnet.

På midten av 1600-tallet var øya ett gårdsbruk, men det bodde totalt 40-50 personer på øya. I 1710 ble gården Jomfruland delt i tre parter og stykket bort til loser. I 1804 fikk Jomfruland ny eier. Han delte øya mellom barna sine, og på det meste var 10 bruk i drift. Av de opprinnelige 10 gårdsbruk, er i dag fem i drift. Fire driver med melke- og kjøttproduksjon, mens det femte produserer grønnsaker og poteter. Eget beitelag har ansvar for bruken av beiteområdene og, for gjerdehold. Det er beitedyr på to områder, feltésbeitene i uthavna og på Øitangen, hvor beitingen brukes til vegetasjonspleie i landskapsvernområdet. Steingjerder er fra gammelt av skilte mellom eiendommer og mellom beitene og dyrka mark. Gjerdene er stort sett bygd opp av stein tatt ut ved nydyrking av jord. I dag restaureres steingjerder for å opprettholde viktige element i et vakkert kulturlandskap.

Vannproblemet på øya har vært stort, da øya har lite nedbør og mange soldager. Alle gårdsbruka hadde fra gammelt av dype og gode brønner som vanligvis ga nok vann til husbruk og husdyr. Men den «moderne livsstilen» har ført med seg stort forbruk av vann både til hytter, campingplass, feriesenter o.l. på øya. Fra tørkesommeren i 1974 og helt til 1996, ble vann i perioder fraktet ut til øya i tanker - både for å dekke opp privatforbruk og til dyrehold. Det ble lagt vannledning til Jomfruland i 1996. Vannledningen forsyner både privatforbruk, offentlig servicebygg, feriesenter, dyrehold m.m. med kommunalt vann.

Tre flintgjenstander, en dolk (ca 2200 f.Kr.), en tykknakket øks og en meisel (ca 2800 f.Kr.) er funn som forteller at Jomfruland har en historie som går over 4000 år tilbake i tiden. Kjemperøysa er det mest kjente minnesmerke fra Jomfrulands fortid. Fritt på det høyeste punktet 500 m syd for Løkstad gård var den i sin tid synlig fra sjøen fra begge sider (åsrøys eller kystrøys). Gravhaugen ble dessverre ødelagt under siste krig da tyskerne bygde en bunkers i den, og ytterligere rasert da bunkersen ble revet. Omrisset av røysa er tydelig, 20-30 cm høy og 20 meter i diameter. En annen gravhaug av jord og stein med diameter ca 5 m ligger på "Ankerplassen". Den er tidsdatert til jernalderen. I samme området ligger en gammel tuft. Omkring år 1100 var det Dag Eilivsson som var eier av øya. Han var Magnus Barfots lendmann og grunnlegger av Gimsøy kloster. Nonner fra klosteret ble sendt til øya for å dyrke jorda, derav kanskje navnet. Ved reformasjonen i 1536 var Jomfruland et krongods, som var bygslet bort. De første eierne på øya var adelsmenn uten tilknytning til øya.

Håkon Finstads bok avviste en gang for alle at det ikke har vært nonner på Jomfruland. Er det ikke på tide å få det vekk fra nettsidene også? Hilsen Aslak Thorsen