Steder på øya

kalles plassen som gårdbruker Anker Sørensen skjenket Skåtøy menighet til friluftskirke. Midt på plassen finnes en rund gravhaug fra jernalderen med en diameter på ca 5 m. Haugen er ikke nærmere undersøkt og kan derfor ikke dateres nøyaktigere enn til det første årtusen e. Kr. 15-20 m i nordlig retning fra haugen ligger en gammel hustuft som heller ikke er undersøkt. Den kan derfor ikke aldersbestemmes.

Kilder forteller at det har vært en kirkegård på øya. Muntlige tradisjoner plasserer den forskjellige steder. En av disse er i denne lunden som er et av få steder på øya med dyp sandjord. Ilanddrevne lik og fremmede sjøfolk som døde av smittsomme sykdommer, ble begravet her. Nærmeste kirkegård lå i Sannidal, og det var ingen som dekket utgiftene ved slike begravelser. Derfor ble "pestkirkegården" anlagt. Slike kirkegårder finns det flere av langs kysten. Den siste begravelsen vi vet om på Jomfruland var i 1845. Ny gravlund er anlagt år 2000 og plassert omtrent der man tror pestkirkegården lå.

Pr. 2003 er det kun en ny grav der

Skipsleia utenfor Jomfruland er farlig med mange synlige og usynlige skjær, og mange skip har forlist her. Navnet Minervåbukta ved Saltstein vitner om at den svenske bark Minerva strandet her i 1855. I 1839 ble det bygd fyrtårn på øya. Tårnet er 22 m høyt og bygd av ca 250.000 teglstein. Dette ble i 1938 erstattet av et nytt og høyere tårn av jern, 37 m høyt. Det gamle tårnet er åpent for publikum i sommersesongen fra kl 12-16søndager til kl 18, og ellers etter avtale med Jomfruland Vel. Jomfruland fyr ble automatisert i 1991. Bygningene ved fyret skal brukes til ulike opplevelsestilbud for turister. Siden sommeren 1998 rommer bygningene naturinformasjon.

Ferskvann har vært en mangelvare på øya. I tillegg trenger saltvann lett inn i grunnvanriet. Tårntjenna er øyas største tjern. Det har i bunnen et tett lag av blåleire som skiller vannet fra resten av grunnvannet. Mange kunstnere har søkt inspirasjon i Jomfrulands spesielle natur. Theodor Kittelsen, som er født i Kragerø, har malt den stemningsfulle "Jomfrulandsserien". Denne inneholder blant annet et bilde av Tårntjenna. Tjernet er nå restaurert.

Jomfruland fyrstasjon ligger på Jomfruland utenfor Kragerø. Den ble opprettet i 1839. Stasjonen har to fyrtårn fra henholdsvis 1839 og 1938, det eldste har vært ute av drift siden 1938. Bortsett fra fyrtårnet som er i støpejern, er de øvrige bygningene i tre. Fredningen omfatter fyrtårn, gammel tårnbygning, fyrvokterbolig, uthus, feriebolig - tidligere assistentbolig, uthus, assistentbolig og naust. Dessuten et område rundt anlegget. Innenfor området er det i tillegg til bygningene også brønn, kjøkkenhage, boder, veier og steingjerder, og vei ned til sjøen. Jomfruland fyrstasjon har siden opprettelsen vært i utvikling og gjennomgått endringer, både tekniske og bygningsmessige. Fyrstasjonen ble avfolket og automatiser i 1991. Staten v. Kystverket eier Jomfruland fyrstasjon.