GRØVUDALEN

Navnet skriver seg fra gno. grafa, nederste del av Grøvu går i dype
gjel. Det har vært ferdsel i dalen fra før-historisktid. Ved Litlvatnet in-
nerst i dalen er funnet en steinalderboplass.

Berggrunnen består for en stor del av lett forvitrelige sediment-
bergarter som gir rik næring for planter. Derfor er floraen i Grøvuda-
len meget rik, og der er flere sjeldne planter. Her kan nevnes grøvu-
dalsvalmuen, en art fjellvalmue som bare fins i dette området. Norsk
malurt fins her, den har forøvrig sitt voksested på Dovrefjell og i
Trollheimen. På setervollene finner vi foruten norsk malurt reinrose,
rabbetust, snøsøte, bakkesøte, reinmjelt, setermjelt og blåmjelt.

Mogop, Pulsatilla vernalis,  er blitt funnet flere steder ved Grøvuvassdraget på tørre enger, tørr beitemark, fjellhei, dels rasmarker. Flekkmure-sauesvingel-eng. Mogop er sjelden i dette området.
 

Omkring år 1800 ble det satt i gang prøvedrift etter kobber, ennå
ser vi spor ved stien like innenfor Kasen. Litt innenfor Røymobekken
ligger rester av steinhus, bolighus for gruvearbeiderne. Det var ikke
drift mer enn 10 - 12 år.

Inne i Litlglupen vest for Grøvudalen var det fra 1820-årene malm-
drift etter krom, og der ble bygd hus av stein og torv for ca 25 mann.
Malmen ble kjørt til Sunndalsøra, det tok en uke for mann og hest.

Opp for Nysetertjønna var det i tidligere tider klebersteinsbrudd.
På Gammelsetra ved Grøvudalshytta er det fremdeles stølsdrift.

Kilde: "Til fots" Den Norske Turistforening.
 

Reppdalen

Rik kalkgrunn

Grøvudalen ligger på østgrensen av et rikt kalkfelt. [Se Geitådalen]

Gøra, Sunndal

Kilde: Direktoratet for naturforvaltning ”Naturbase”
Mange spesielle funn er gjort ved Gøra.