Botaniske steder i Norge

Bryne kommune 

kommune

Eigersund kommune

Rogaland fylke

Kilde= Norsk botanisk forening, BLYTTIA

Ekskursjoner 1998

Sommerekskursjon til Ryfylke og Jæren

Søndag 28. juni startet ekskursjonene med et besøk på

Tinghaug som ligger i gå-avstand fra Bryne. Langs veien

så vi på bl.a. kystbjørnkjeks Heracleum sphondylium,

krattlodnegras Holcus mollis, alaskamjølke Epilobium

glandulosum, kystgriseøre Hypochoeris radicata og sørlandsasal

Sorbus subsimilis. Med sine 102 m o.h. er

Tinghaug Låg-Jærens høyeste punkt med flott utsikt over

Jæren og storhavet utenfor. Her finns en av Jærens få

lokaliteter av hvitkurle Leucorchis albida ssp. albida.

Dessuten vokser det vestlandsvikke Vicia orobus, solblom

Arnica montana, fagerperikum Hypericum pulchrum,

heiblåfjær Polygala serpyllifolia og nattfiol Platanthera

bifoliai sør- og vestskråningene. Tinghaug og

Krosshaug like ved, er eldgamle ting- og offersteder, så

her befant man seg virkelig på historisk grunn.

Mandag 29. juni gikk turen først til Hellvik i Eigersund, et

sted som ligger ca. 4 mil sør for Bryne langs RV44. Fra

parkeringsplassen gikk det sti gjennom ei myret kystlynghei

med rome Narthecium ossifragum og kystmyrklegg

Pedicularis sylvatica ssp. sylvatica, hvoretter vi

kom frem til et fint strandområde med rekker av sandstarr

Carex arenaria, kystbergknapp Sedum anglicum,

østersurt Mertensia maritima, strandkål Crambe maritima,

hjortetunge Asplenium scolopendrium og blodtopp

Sanguisorba officinalis. Turen fortsatte deretter 7-8 kilometer

nordover langs RV44 hvor vi gjorde en stopp

ved en lokalitet med jærtistel Serratula tinctoria. Plantene

var i knopp, men det forundret oss at bladene varierte

fra fjærdelte med stor endeflik til hele med tannete

kant. Vi registrerte også at planter med hele blad var

lysere grønne i fargen enn de øvrige. Lokaliteten lå ned

mot en lite vann hvor det vokste pollsivaks Schoenoplectus

tabernaemontani. Langs veien så vi på solblom

og kystgriseøre Hypochoeris radicata.

Neste stopp var Ogna hvor det i barskogen bl.a.

vokste eplerose Rosa rubiginosa, kantkonvall Polygonatum

odoratum, skogflatbelg Lathyrus sylvestris,

knerot Goodyera repens, olavsstake Moneses uniflora,

sypressvortemelk Euphorbia cyparissias og nikkesmelle

Silene nutans. Ute i dyneområdet på sjøsiden av skogen,

vokste det store mengder engmarihand Dactylorhiza

incarnataog purpurmarihand D. purpurella ssp. purpurella

foruten vårarve Cerastium semidecandrum, sandstarr

Carex arenaria, sandsiv Juncus arcticus ssp.

balticus, bakkestjerne Erigeron acer ssp. acer og kystfrøstjerne

Thalictrum minus ssp. minusDen spesielle

dynevarianten av engmarihand, var. dunensis, hadde

de færreste sett. Plantene var for det meste avblomstret,

men noen riktig fine eksemplarer fant vi da til slutt,

slik at fotoapparatene kunne finnes frem. Med sin lyse

farge og beskjedne størrelse var den nokså ugjenkjennelig

for dem som ikke hadde sett denne varianten før.

En lokalitet med myrflangre Epipactis palustris i tidlig

stadium, ble også besøkt. Dessuten vokste det breiflangre

Epipactis helleborine over store deler av området –

både i skogen og ute i dynene. Noen flotte eksemplarer

med sandvintergrønn Pyrola rotundifolia ssp maritima

ble behørig avfotografert. I samme området fant vi også

hjertegras Briza media og brudespore Gymnadenia

conopseai blomst. De lange strendene på Jæren med

sine store rullende bølger som brøt mot stranden var et

mektig skue.

Mette av inntrykk men sultne på mat fortsatte vi så til

Sjøbua Kafe på Brusand hvor Rogalandsavdelingen

spanderte lunch på deltagerne, noe alle satte stor pris

på.

Neste stopp etter matøkta var Vaulen, et gruntvannsområde

på Brusand med en helt spesiell strandvegetasjon.

Her vokste det strandtorn Eryngium maritimum,

mer breiflangre og purpurmarihand. Dessuten fant vi

vårmure Potentilla neumanniana. Her vokser også klokkesøte

Gentiana pneumonanthe, men den blomstrer ikke

før på høsten. Vi lette oss også nesten grønne etter

pusleblom Anagallis minima som skulle vokse her. Til

slutt fant vi da noen små eksemplarer som helst måtte

betraktes i lupe. Vannplantene i Fuglestadåna måtte vi

droppe pga. for høy vannstand.

Siste stopp denne dagen var Bodle på Varhaug, hvor

det langs stranden bl.a. vokste østersurt, kystjordrøyk

Fumaria muralis, havsivaks Schoenoplectus maritimus,

knortestarr Carex otrubae, havstarr C. paleacea og saltstarr

C.x vacillans foruten lodnestorkenebb Geranium

mollei beitet ovenfor stranden.

Tirsdag 30. juni gikk turen først til Obrestad havn hvor

det i sørhellingene vokste mye vestlandsvikke. Turen

fortsatte sørover i ulendt lende til vi kom frem til ei rikmyr.

Her fant vi hjertegras Briza media, dikeforglemmegei

Myosotis laxa ssp cespitosa, kildeurt Montia fontana

ssp. fontana, hanekam Lychnis flos-cuculi, purpurmarihand,

engmarihand og jærmarihand Dactylorhiza

maculatax purpurella, nebbstarr Carex lepidocarpa,

loppestarr C. pulicaris og kystmyrklegg. Det skal være

funnet vasskjeks Berula erecta her, men den fant vi ikke.

Oppå kanten av den gamle strandvollen fant vi fagerperikum.

Fra Obrestad havn er ikke veien lang til Hå gamle

prestegård. Stedet er åpent for publikum med kafe og

utstillinger. På vestsiden av gårdsanlegget ligger et stort

gravfelt i rullesteinsbeltet. Vi tok oss tid til et besøk her

før vi gikk for å se på urtehagen som var anlagt på

prestegården. Hagen var ikke stor, men innholdsrik.

Deretter fortsatte vi til Orre. Her ble det mer engmarihand

og breiflangre. I et stort dynetrau vokste det

dessuten flere tusen eksemplarer med skjoldblad Hydrocotyle

vulgaris. I samme område fant vi også ormetunge

Ophioglossum vulgatum i skogkanten. Inni skogen som

for det meste bestod av furu Pinus sylvestris og gran

Picea abies ssp abies, fant vi store mengder stortveblad

Listera ovata, dessuten småtveblad Listera cordata,

knerot og olavsstake. Både i skogen og i dynene vokste

det dessuten engmarihand. Sør for skogen i strandenga

vokste det bl.a. grønnkurle Coeloglossum viride og

lodnerublom Draba incana. Ute på stranden stod det

blant sandrør Ammophila arenaria, strandrug Leymus

arenariusog strandkveke Elymus farctus ssp borealiatlanticus

pluss en fin bestand med sølvmelde Atriplex

laciniata.

Vi fortsatte så til Bore hvor vi først besøkte en stor

bestand med tindved Hippophaë rhamnoides som vokste

i sanddynene omkranset av et gult teppe med rundbelg

Anthyllis vulneraria ssp. vulneraria. Deretter gikk vi

sørover i dynelandskapet hvor mange for første gang

fikk se sandnattlys Oenothera oakesiana som i Norge

bare vokser på Jæren.

Onsdag 1. juli kjørte vi til Rennesøy i Ryfylke. Øya er i

dag landfast via undersjøiske tunneler med en samlet

lengde på 1 mil. På Rennesøy ble vi vist rundt av John

Inge Johnsen. Mange botaniske godbiter fikk vi oppleve

her. Noe av det første var bustsivaks Isolepis setacea

og raggtelg Dryopteris affinis. Langs veien sør for Vikevåg

fikk vi i tur og orden se avblomstret vårmarihand

Orchis mascula og lundstjerneblom Stellaria holostea,

dessuten vårsalat Valerianella locusta, sommervikke

Vicia sativa ssp. nigra, tofrøvikke V. hirsuta, firfrøvikke

V. tetrasperma, svarterteknapp Lathyrus niger, bergfaks

Bromus ramosus, sandfaks B. sterilis, lundgrønnaks

Brachypodium sylvaticum, perle(mor)forglemmegei

Myosotis discolor ssp. discolor, kamgras Cynosurus

cristatus, duskbjørnebær Rubus grabowskii, olavsskjegg

Asplenium septentrionale, myk sisselrot Polypodium

interjectumog skogbingel Mercurialis perennis.

Sistnevnte er sjelden i Rogaland. Videre sørover på øya

vanket det etter hvert kystmaigull Chrysosplenium oppositifolium,

slakkstarr Carex remota, musekløver Trifolium

dubium, dvergmarikåpe Aphanes inexpectata, ekornsvingel

Vulpia bromoides og skogfredløs Lysimachia

nemorum, planter som flere av deltagerne ikke hadde

sett før. Vi fikk også se en fantastisk stor eføy Hedera

helixsom klamret seg oppover bergveggen. Turen fortsatte

så opp på heia med en utrolig flott utsikt over Ytre

Ryfylke, Stavanger og innseilingen til Sandnes. Her vokste

det purpurlyng Erica cinerea, mer musekløver og

dvergmarikåpe, fagerrogn Sorbus meinichii for ikke å

glemme de fullmodne blåbærene som tilførte kroppen

noen sårt tiltrengte kalorier etter oppstigningen. Turen

fortsatte gjennom kystlyngheia med klokkelyng Erica

tetralix, tranebær Vaccinium oxycoccus og rome Narthecium

ossifragumpå myrene inntil vi kom frem til gårdene

på Sel hvor vi ble transportert ned til bilene igjen. En fin

dag med mye flott natur.

Torsdag 2. juli gikk turen til Forsand og Strand kommuner.

Etter å ha krysset Høgsfjorden med bilferge, kom vi

over til Oanes i Forsand kommune. På kaien ble vi møtt av

Leiv Krumsvik og Ove S. Førland som var kjentfolk på

stedet. Vi kjørte et kort stykke fra fergekaien for å se på

en lokalitet med svimekjeks Chaerophyllum temulentum

som stod i veikanten. Deretter fortsatte vi langs «gamleveien

» og kom inn i Strand kommune. Her ble vi vist en

flott lokalitet med hinnebregne Hymenophyllum wilsonii.

Selv om dette langt fra er noen prangende plante, så er

det likevel en opplevelse å få se den i sitt rette miljø. Den

gjemmer seg nemlig bort på skyggefulle steder som om

den var sjenert. I veikanten like ved vokste det jordnøtt

Conopodium majus. Turen gikk derfra videre på RV13

og vi gjorde en kort stopp ved en lokalitet med blåmunke

Jasione montana. Herfra kjørte vi så til Tou Mølle for å se

på mølleplanter. Av det vi fant kan her nevnes ramkarse

Coronopus didymus og luktvikke Vicia tenuifolia. Ovenfor

mølla var det anlagt en flott hage hvor møllebestyreren

i sin tid bodde. Her stod det en rekke trær av rød hestekastanje

Aesculensx carnea (A. hippocastanum x

pavia), noe som fort ble et populært fotoobjekt.

Turen fortsatte så til Tøgjevågen hvor vi rastet i ei

naturskjønn vik som var tilrettelagt for friluftsformål. Vi

besøkte deretter Rag som er et naturreservat med edelløvskog

og plantet gran. Det ble i 1997 funnet huldrenøkkel

Botrychium matricariifolium her, men den var ikke synlig

i år. En vandring innover gårdsveien førte oss gjennom

et fint kulturlandskap med store mengder revebjelle Digitalis

purpurea. Langs veien vokste det myskegras Milium

effusum, moskusurt Adoxa moschatellina og skyggeborre

Arctium nemorosum, og oppi skogen fuglerede

Neottia nidus-avis. Ved enden av veien inne i granskogen,

stod det ei alm Ulmus glabra av anselige dimensjoner.

Fremdeles holdt den stand selv om grantrærne

rundt var blitt ganske høye. Grantrærne skal nå felles

for å få tilbake edelløvskogen. Det vokste junkerbregne

Polystichum braunii på en knaus inne i skogen.

Etter besøket på Rag returnerte vi til fergekaien på

Oanes hvor vi besøkte Lysefjordsenteret, et spise- og

opplevelsessted for turister. Herfra gikk så turen tilbake

til hotellet på Bryne igjen.

Fredag 3. juli dro vi først til Hellestø i Sola kommune.

Her vokste det bl.a. tindved og jærlupin Lupinus perennis.

Vi fant også sommervikke Vicia sativa ssp. nigra og

sandnattlys. Samtidig fikk vi sett den hvite varianten av

strandflatbelg Lathyrus japonicus som vokste der.

Turen fortsatte så til Vigdel hvor vi besøkte flere mindre

lokaliteter med interessante planter. Bl.a. fikk vi sett dverglin

Radiola linoides, buestarr Carex maritima, nattfiol

Platanthera bifolia, perlevintergrønn Pyrola minor, kildeurt,

jærsiv Juncus foliosus og berghøymol Rumex

crispusssp microcarpus.

Vi fortsatte så til Solastranden for å se på den spesielle

«Solamarihand» Dactylorhiza sp. som vokste der.

Finn Wischmann og Kåre Arnstein Lye var begge med

på ekskursjonen. Det var Lye som i sin tid ga planten

navnet «Solamarihand» fordi denne varianten ikke vokser

andre steder på denne Jord. Finn syntes orkidéen

så ut som en krysning mellom D. incarnata og D.

purpurella, men flekkene på bladene stemte ikke med

noen av disse. Nærmere løsningen på problemet kom vi

ikke der og da. På Solastranden fikk deltagerne ellers se

den spesielle utstillingen «Another place», som består

av 100 like mannsfigurer støpt i jern og delvis nedgravd

i sanden på land og utover i sjøen. Når vi først var i det

kulturelle hjørnet, så tok vi oss tid til et besøk i Ruinkirken

på Sola, et middelalderbygg fra Erling Skjalgssons tid

som nylig er restaurert.

Herfra kjørte vi så til en lokalitet med akeleiefrøstjerne

Thalictrum aquilegifolium. Plantene vokste i en liten løvskog.

Sola kommune har et rikt planteliv pga. stedvis mineralrike

bergarter. Et av disse stedene er Ytraberg, hvor

berggrunnen er svært kalkrik. På Ytra- og Indraberget

fant vi muse- og krabbekløver Trifolium campestre, som

vokste sammen. Dessuten fant vi mye avblomstret vårmarihand

og kusymre Primula vulgaris, dessuten steinstorkenebb

Geranium columbinum, bergperikum Hypericum

montanum, ramsløk Allium ursinum, svartknoppurt

Centaurea nigra, karve Carum carvi, trollbær Actaea

spicata, kantkonvall Polygonatum odoratum, kranskonvall

P. verticillatum og aksnøkketunge Ligularia przewalskii.

Ytraberget er sannsynligvis det stedet småkongene flyktet

til da de etter slaget i Hafrsfjord i året 872 ble drevet

på flukt av Harald Hårfagre. En bauta er satt opp til minne

om den begivenheten.

Vi fortsatte ferden fra Ytraberget og kjørte nordover

til Madla i Stavanger hvor vi besøkte Hafrsfjord staudegartneri.

Her finns det eneste voksestedet i landet for

den sjeldne åkermarikåpe Aphanes arvensis. Av andre

«ugras» kan nevnes åkerstorkenebb Geranium dissectum

og krypmjølke Epilobium brunnescens. Vi fikk også

hilst på Liv Lima og sønnen Ole som i dag driver gartneriet.

Noen av deltagerne fikk sogar med seg noen stauder.

Sverd i fjell er et annet minnesmerke om slaget i

Hafrsfjord. Det er plassert like ved gartneriet så det var

naturlig at vi også kikket på denne turistatraksjonen.

På taket til en av bygningene til Jernaldergården på

Ullandhaug vokser den sjeldne musesvingel Vulpia

myuros. Den stod tallrik på et av hustakene og nedenfor

i beitet. Vi var også inne i husene for å se hvordan

Stavangerfolk hadde det for 2000 år siden. Siste stopp

denne dagen var ei bukt på vestsiden av Hafrsfjord. Her

ble det i 1997 funnet dvergålegras Zostera noltii og småhavgras

Ruppia maritima. Vi fant bare dvergålegras,

mens det var litt tidlig for småhavgras. Ved bilene stod

Finn med en plante i neven som det ble litt diskusjon om.

Både gode og mindre gode forslag ble fremsatt, men det

endte opp med vrangtvetann Lamium confertum.

Lørdag 4. juli startet vi dagen med et besøk på

Garborgheimen, barndomshjemmet til Arne Garborg.

Herfra kjørte vi noen kilometer sørover og besøkte en

sumpløvskog hvor det bl.a. vokste grov nattfiol Platanthera

chloranthaog sumphaukeskjegg Crepis paludosa.

Vi hadde denne dagen planlagt en tur til Synesvarden på

Høg-Jæren, men været satte en stopper for den utflukten.

Vi kjørte i stedet til Knudaheia hvor Arne Garborg og

Hulda ligger begravet. I dette vesle huset var det at Garborg

skrev sine Knudaheibrev.

Vi kjørte så vestover og ut på Flat-Jæren igjen for å

se på vannplanter i Orrevannet. Vi ble imidlertid nektet

adgang til vannet av en grunneier. Dermed måtte vi droppe

vassekskursjonen og vi dro i stedet til Revtangen. I et

fuktområde i bakdynene der fant vi store mengder purpurmarihand,

den tredje store bestanden av denne planten

denne uken. Også en del avblomstrete engmarihand var

fortsatt å se. Vi fikk også fotografert en fin bestand med

strandtorn. Vi rastet i en sanddyne etter å ha vært en tur

ytterst ute på «tangen» og sett på typisk sandstrandvegetasjon

med flere meldearter Chenopodium og Atriplex,

strandreddik Cakile maritima, strandarve Honkenya

peploides, strandsmelle Silene uniflora, m.fl., arter

spesielt tilpasset dette barske miljøet. Det er mye «vær»

på Jæren sies det, og dette er en av de typiske lokalitetene

i så måte.

Fra Revtangen gikk turen tilbake til Mærbakken ikke

langt fra Bryne sentrum. Stedet ligger som en uberørt

oase i et jærsk kulturlandskap. Mærbakken omfatter en

liten kolle omgitt av skog hvor sommereik Quercus robur

stedvis dominerer. Her ble det funnet solblom og vestlandsvikke,

begge planter som er i tilbakegang på Jæren.

Foruten strandkjempe Plantago maritima, var de vanligste

planter i lyng- og heivegetasjon representert. Dette

var siste stopp på sommerekskursjon 1998, og de 26

deltagerne var forhåpentlig et botanisk minne rikere.

Svein Imsland, Øystein Ruden og

Finn Wischmann