FAKTA:

Fylker: Hedmark, Oppland
Opprettet: 2003
Areal: 289 km2 km2

Dovre nasjonalpark er et snøfattig og ødemarkspreget fjellparti med runde og harmoniske topper som når opp i 1700 moh.
De første brukerne av området var jegere og fangstfolk som fulgte flokkene av villrein for nærmere 6000 år siden. Pilegrimsleden, middelalderens hovedferdselsåre mellom Østlandet og Trøndelag, byr på flotte natur- og kulturopplevelser.

Berggrunnen forvitrer lett og gjør sitt til at området har et svært rikt planteliv. Du finner så og si alle norske fjellplanter i området. Noen av dem er svært sjeldne og sårbare for klimaendringer.

Innhold på denne siden:

Planteliv
Dovrefjell, en helt unik naturperle
Botaniske perler:

Fokstumyrene

Knutshøene

PLANTELIV:

:
Kilde : Direktoratet for naturforvaltning

Fjellplanter

Dovre nasjonalpark er et kjerneområde for norske fjellplanter. Nasjonalparken har de eneste sørnorske fjellforekomstene av finnmarksrørkvein og store mengder stivsildre og grynsildre.

I tillegg finner du både dovrevalmue og dovreløvetann.

Issoleia er karakteristisk for de høyeste toppene, mens mogopen er først ute om våren - lenge før de første fotturistene kommer til området.

Myrer med permafrost

I Dovre nasjonalpark finnes noen av de sørligste palsmyrene i Norge. Ei palsmyr består av torvhauger med permafrost – dvs at myra er frossen hele året. Den klimaendringen vi opplever nå gjør at palsmyrene er truet av nedsmelting.

.
.

Dovrefjell, en helt unik naturperle

1Vernekategori : Nasjonalpark
Vernet dato : 21.06.74
Areal : 219500 dekar
Kommuner : Oppdal i Sør-Trøndelag, Dovre i Oppland og Folldal i Hedmark

Opprettet 1974, et ca. 265 km2 stort område i kommunene Dovre i Oppland og Oppdal i Sør-Trøndelag. Nasjonalparken er delt i 2 områder, et på hver side av riksveien og jernbanen over Dovrefjell. Området mellom de to delene er sikret som landskapsvernområder.

For å bevare en storslagen natur og et uvanlig rikt plante- og dyreliv, er Dovrefjell vernet som nasjonalpark. Vestre del preges av steile fjell der Snøhetta rager høyest (2286 m.o.h.). I øst er berggrunnen kalkrik, og her finnes Nord-Europas rikeste plantefjell med sjeldne arter som norsk malurt og dovrevalmue. Moskusdyrene er et annet særmerke for Dovrefjell. Rein finnes også.

Botaniske perler

Området rundt Drivdalen, Snøhetta og Hjerkin er svært spennende botaniske områder. De tre Knutshøene er særdeles rike på sjeldne fjellplanter. Disse ble fredet allerede i 1905 etter at mange botanikere nærmest hadde rasert Knutshøene. i 1911 ble 50 planter fredet på Dovrefjell.

Drivdalen

består av løs skifer og er rik på kalk. Her finnes mange sjeldne planter.

Fokstumyrene

er først og fremst kjent for et unikt fugleliv, men her vokser også mange forskjellige orkidèer samt åkerbær i rikt monn.
Fokstumyrene var godt kjent allerede for 150 år siden. Området tiltrakk seg samlere fra hele Europa og i 1917 var det mindre enn 20 hekkende fuglearter igjen på myrene, Brushanen var også forsvunnet. I 1923 ble fulgelivet på Fokstumyene fredet. I 1969 ble fredningen enda strengere og dette har gitt resultater. Både myrhauk og brushane er kommet tilbake samt mange andre arter.

Knutshøene

regnes som Nord-Europas rikeste plantefjell. Her er mange sjeldne fjellplanter vanlige. Det er få fjellplanter som ikke finnes der. Noen planter har fått navn etter voksestdetet, som dovreløvetann, knutsørapp og dovrevalmue. Norsk malurt og høyfjellsklokke er også tilstede på Knutshøene. Knutshøene ligge like ved Kongsvoll fjellstue.
Forstmann J.B.Barth utgav et hefte om plantene på Knutshøene i 1880: "Knudshø eller Fjeldfloraen"

Hjerkinhø

har også et rikt planteliv. Området er fredet som landskapsvernområde.