Kort omtale

PLANTELIV:
Sjeldne planter

Junkerdal nasjonalpark ligger i regnskygge i forhold til  Svartisen, og har et forholdsvis varmt og tørt sommerklima. Klimaet og gunstig berggrunn har gitt livsgrunnlag til svært mange plantearter. Plantelivet i de østlige delene ble fredet allerede i 1928 og fredingen ble utvida i 1935.

I nasjonalparken finnes en rekke ”plantefjell” med stor botanisk rikdom. Flere av vegetasjonstypene er generelt sjeldne så som kantlynghei og reinrosehei med lapprose. Mange av plantene i nasjonalparken finnes ellers bare lengre nord, eller på andre kontinenter. Noen av spesialitetene er grønlandsstarr, tromsvalmue, halvkulerublom, svartbakkestjerne og fjellsolblom som alle har sin sørgrense her. Andre sjeldne planter i nasjonalparken er høgfjellsklokke, sølvkattefot, brann- og lodnemyrklegg.

Kilde: Direktoratet for naturforvaltning

JUNKERDALEN. BOTANISK SENSASJON

Fra Storjord i Saltdal tar Junkerdalen av mot øst. Dalen skjærer seg
inn som en trang kløft mellom Tjørnfjellet i sør og Solvågfjellet med
den praktfulle Solvågtind i nord. Etter en drøy halvmil vider dalen seg
ut og er en åpen fjelldal inn mot Graddis og grensen mot Sverige.

Tidligere gikk en dårlig kjerrevei langs elva opp gjennom gjelet,
som kalles Junkerdalsura, til nød kunne en bil ta seg fram. Nå er Rv
77 lagt oppe i lia på sørsiden av elva. En fottur langs den gamle veien
er en opplevelse for alle som er interessert i botanikk. Men la presse
og herbarium bli hjemme! Floraen i Junkerdalen er fredet.

Den enestående plantevekst skyldes lun beliggenhet, rikelig vann
og kalkrik jord. l Junkerdalsura fins en blanding av varmekjære plan-
ter og tallrike fjellplanter som har sklidd ned fra Solvågtind. Der er
enger med gul ballblom, der er fjellflokk og tyrihjelm. De store rast
feltene er rik grobunn for rødsildre, fjellsmelle og mange flere, l bjør-
keskogen vokser den staselige orkide fruesko (marisko). Tindved, et
lite tre med sølvglinsende blad, klarer seg dårlig i konkurransen med
andre busker og trær. l Junkerdalen dannes åpne, lyse rasfelt, og der
finner tindveden raskt fotfeste, inntil annen vegetasjon skygger den
ut.

Over tregrensen fins en sjelden kuriositet, en botanisk gåte: grøn-
landsstarr. Den vokser forøvrig bare på Grønland og i Nord-Amerika.
Hvordan har denne lille, uanselige planten funnet veien til Junker-
dalsura? Teorien om nunatakker gjennom istiden holder ikke her, for-
di geologene hevder at slike ikke fantes i disse områdene. Hver eneste
viltvoksende rhododendron, den vakre lapperosen, fins i Junkerda-
len. Her kan vi ikke ramse opp alt som vokser i Junkerdalen, bare
nevne eksempler som brannmyrklegg, rosekarse og kastanjesiv.

Kilde: "Til fots" Den Norske Turistforening.

Å gå gjennom Junkerdalsura er nærmest som en vandring gjennom en botanisk hage av villblomster. Den bratte sørvendte lia gir et drivhuslignende klima. 

Den greieste plassen å starte turen fra er på Storjord ved Saltdal Turistsenter like ved E6 på nordsiden av Saltfjellet. Her er det anlagt natursti, kultursti og turveier, som er tilrettelagt for funksjonshemmede og de med barnevogn. Flere hengebruer binder stisystemet sammen og gir turmuligheter i flere retninger. For å komme seg til ura følger man veien ned mot Junkerdalselva og krysser elva over en forholdsvis lang hengebro der. På den andre siden av elva kommer man inn på den gamle veien til Junkerdalen. Ved inngangen til ura er det en informasjonstavle og rasteplass tilrettelagt av Statskog. Videre kan man vandre oppover den flotte elvedalen hvor det er så trangt at det knapt nok er plass til elva. Veien er lettgått de 2-3 første kilometerne. Etter ca 2 km i dette nydelige landskapet kommer man til Trekta. Her kan man raste og lage bål. Stedvis går man som i en lauvsal langs ei frådende elv. Det går steinras av og til her, mest om våren. 

Gammelveien er en del av Norsk Vegmuseum, men vedlikeholdes kun fram til Trekta. Videre oppover elvedalen er veien ikke tilrettelagt, og den blir til en smal sti. Ved Storura er veien ødelagt av ras og det kan være vanskelig å passere. Veien ender ved Solvågli i Junkerdalen. Et tips om man har to biler og bare vil gå en vei, er at man parkerer en bil på Storjord og en bil i Junkerdalen, og går den veien man vil. På nedoverturen er det mulig å følge turstien som går opp ved Trekta. Turstien kan man følge over ura til Storjordlia og ned til Polar Camping. Langs turstien er det flere steder med god utsikt over ura og Storjord. 

Junkerdalsura naturreservat er på 13,7 kvadratkilometer og ble opprettet i 2000. Junkerdal nasjonalpark på 682 kvadratkilometer grenser forøvrig til ura. I Junkerdalsura er det en frodighet man ikke skulle tro var mulig på disse breddegrader. Det skyldes den lune beliggenheten, rikelig med vann og et kalkrikt jordsmonn. Floraen huser en blanding av sørlige varmekjære planter og tallrike fjellplanter. Junkerdalen er rik på orkideer, bl a finnes marisko flere steder. Storjord ligger jo ikke så langt unna Borkamo, som er den værstasjonen som i flere år på rad har hatt minst nedbør i hele Norge. Så det er gode muligheter for fint turvær. Det 1751 meter høye Ølfjellet tar av mye av nedbøren. Om sommeren bruker det være behagelige badetemperaturer i vannene i dette området, f eks Innervatnet. På informasjonstavlen der står det at det regner like lite som i Sahara der! Andre turmuligheter i området er til den særegne fjelltoppen Solvågtind (1559 meter høy), Tjørnfjelltjønna Kjemågfossen eller til jettegrytene. Denne siden har enda flere bilder.