Botanikk.no
E-mail .
Oversikt over spesielle botaniske steder
 Sted: Øvre Anárjohka nasjonalpark
Fylke: Finnmark
Den virituella floraen

Botanikk-nett

Blyttia (Botanisk tidsskrift)

Norsk botanisk forrening  NBF

Tibake til nasjonalparker (botanikk.no)


 

FAKTA:

Fylker: Finnmark
Opprettet: 1975
Areal: 1390 km2
 
 

Øvre Anárjohka nasjonalpark og den tilgrensende finske nasjonalparken Lemmenjoki utgjør et stort, urørt naturområde i nord. Nasjonalparken er en avsides og urørt del av Finnmarksvidda. Området preges av et bølgende viddelandskap med bjørkeskog, furumoer, store myrer og mange vann. 

Øvre Anárjohka er artsrik, med mange østlige innslag av planter og dyr. På de endeløse myrene i Øvre Anárjohka får sangsvane og vadefugler være i fred for mennesker, om enn ikke for myggen.
 


PLANTELIV:

:
Kilde : Direktoratet for naturforvaltning 

Mange østlige planter

I Øvre Anárjohka er det over 100 kvadratkilometer furuskog som for det meste er ren urskog. På grunn av det kalde klimaet her oppe er furuas vekst svært langsom og trærne blir derfor småvokste og kvistrike. Grana finnes to steder i nasjonalparken i små mengder, og er derfor sjelden og sårbar. Bjørka i Øvre Anárjohka er småvokst, krokete og vokser spredt over et stort område. Bunnsjiktet i bjørkeskogen består av mye lav, og disse områdene er derfor svært viktige for reinen om vinteren. 

 Også myr utgjør en betydelig del av nasjonalparkens arealer. Stort sett dreier det seg om næringsfattig myr og vegetasjonen domineres derfor av starr og myrull. Langs kanten av myrene er det ofte kratt av finnmarkspors og ulike vierarter samt litt fjellbjørk. 

Langs elver og bekkefar vokser det gjerne arter som krever mer næring så som sølvvier, lappvier og ofte også ballblom, kongsspir og skogstorkenebb. 
 

Øvre Anárjohka har sterke innslag av såkalte Sibir-arter. Ofte dreier dette seg om storvokste urter som storveronika, sibirturt, finnmarksfrøstjerne, russefrøstjerne og lappflokk. Langs kilder og andre fuktige lokaliteter kan man finne lappsoleie og dvergmaigull, og på grasmyrene den rustrøde brannmyrullen.