Botanikk.no
E-mail:
post@botanikk.no
Aust-Agder fylke
Botanikk-nett
 Floraen i Risør kommune
Den virituella floraen

Agder botaniske forening

Blyttia (Botanisk tidsskrift)

Norsk botanisk forrening  NBF

Botaniske steder i Norge

Botanisk hovedside
 
Botanisk stoff og interessante funn av planter presentert fra Internett. Send gjerne mail dersom noe annet botanisk stoff bør være med. Kommuneblomst:
Bjørnebær, Rubus sp.
Innhold
Plantefunn: 
Norges nasjonalplante:
Bergfrue, Saxifraga cotyledon, ved Hasåsen, Søndeled
Funnet av Tove Lund fra Oslo.
Dette er en fjellplante som merkelig nok vokser ved Søndeled!

Barlind
Bergfrue, Saxifraga cotyledon
Brokkurt
Engstorkenebb
Murtorskemunn 
Svartor-strandskog
Villtulipan
Vårmarihand

Floraen i Risør 

Vekster fra gamle hager i Risør  sept.-2000

Når blomstrer vårblomstene?

Steder og områder:
Barmen
Leikerøya
Risøya (i Risørs skjærgård)

.

Direktoratet for naturforvaltnimg: Verneonråder i Risør

Verneområde og Verneform

Gulspettvannet   (VV00001841) Naturreservat: Barskog
Hammartjønn   (VV00000777) Naturreservat: Svartorskog
Mannskjæret   (VV00001678) Naturreservat: Hekkeområde for sjøfugl
Randvik-Store Furuøya-Leikerøya   (VV00000429) Naturreservat: Kystfuruskog
Stangholmen   (VV00001679) Naturreservat: Hekkeområde for sjøfugl
.
Verneområder:
Hammartjønn 
Randvik-Store Furuøya-Leikerøya 
Gulspettvannet
Naturreservater

Direktoratet for naturforvaltning:
Kommunene i Aust-Agder
Kilde:http://natur.dirnat.no/InngangKommune.asp?Fylke=09

Diverse:
 
Bruk av kart-koordinater og GPS Registrering av planter gis i kartkoordinater, gjerne i formatet UTM WGS84. Her gis en enkel forklaring på forskjellige faguttrykk.

Verneområder:
.
Naturreservater

Hammartjønn naturreservat

NL 034086
Vernekategori : Naturreservat, edellauvskog 
Naturverdi : Svartorskog 
Vernet dato : 09.12.77 
Areal : 22 dekar 
Kommune: Risør 

Randvik-Store Furuøya-Leikerøya  naturreservat

NL 132073
Vernekategori : Naturreservat, barskog 
Naturverdi : Kystfuruskog 
Vernet dato : 09.07.93 
Areal : 770 dekar 
Kommune: Risør 

Gulspettvannet

[les mer- Agderposten]
Vernekategori : Naturreservat, barskog
Naturverdi : Barskog
Vernet dato : 13.12.2002
Areal : 
Kommune: Tvedestrand, Risør

Floraen i Risør 

Et utvalg.
Alfabetisk ordning av norske navn
 
NORSK_NAVN

Alperips
Ask
Barlind
Bendelløk
Berberis
Bergflette
Bitterbergknapp
Bjønnkam
Bjørnebær
Blodstorkenebb
Blåbær
Blåveis
Bringebær
Brokkurt
Byhøymol
Bøk
Dansk skjørbukurt
Daunesle
Dvergminneblom
Dvergmispel
Einer
Einstape
Engfiol
Enghumleblomst
Engkarse
Engsoleie
Engstorkenebb
Engtjæreblom
Filtkongslys
Firblad
Firkantperikum
Flekkgrisøre
Flekkmarihand
Fugletegl
Furu
Geitrams
Geitrams
Geittegl
Geitved
Gjeldkarve
Gjerdevikke
Gjetertaske
Gjøkesyre
Gran
Gravmyrt
Gressløk
Gullris
Gulmaure
Gåsemure
Hassel
Hegg
Hengeaks
Hengebjørk
Hengevinge
Humle
Hundekjeks
Hvitbergknapp
Hvitkløver
Hvitkornell
Hvitveis
Hårfrytle
Jonsokkoll
Jordbær
Kamille
Kantkonvall
Kattehale
Kirsebær
Klokkelyng
Knappsiv
Knollerterknapp
Korallhagtorn
Korsknapp
Kratthumleblom
Kristtorn
Krossved
krushøymol
Kvitlyng
Liljekonvall
Lind
Lønn
Løvetann
Maiblom
Marianøkleblom
Marikåpe
Mjødurt
Murtorskemunn
Myk kråkefot
Myrfiol
Myske
Nikkevintergrønn
Norsk asal
Nyresildre
Nyresoleie
Osp
Parkhagtorn
Platanlønn
Pors
Prestekrage
Reinfann
Revebjelle
Rogn
Rome
Rund soldogg
Ryllik
Rødtvetann
Røslyng
Sandvier
Sanikel
Selje
Sisselrot
Skjørbukurt
Skogburkne
Skogfiol
Skogjamne
Skogkløver
Skogsalat
skogsnelle
Skogstjerne
Skrubbær
Skvalderkål
Sløke
Smalkjempe
Smørbukk
Småmarimjelle
Smånesle
Småstorkenebb
Småsyre
Sommereik
Stankstorkenebb
Steinnype
Stemorsblom
Storblåfjær
Stormaure
Stornesle
Stortviblad
Strandkvann
Strandløk
Strandnellik
Strandsmelle
Strandvendelrot
Strandvindel
Strandvortemelk
Svaleurt
Svartburkne
Svarterterknapp
Svartor
Svartstarr
Sverdlilje
Takrør
Tannrot
Teiebær
Tepperot
Torvmyrull
Trollhegg
Tveskjeggveronika
Tyttebær
Valurt
Vanlig bjørk
Vanlig hagtorn
Vendelrot
Villapal
Villtulipan
Vinterkarse
Vivendel
Vårerterknapp
Vårmarihand
Vårpengeurt
Vårskrinneblom
Øyentrøst
Åkermynte
LATINSK NAVN 

Ribes alpinum 
Fraxinus excelsior
Taxus baccata 
Allium Scorodoprasum
Berberis vulgaris 
Hedera helix 
Sedum acre 
Blechnum Spicant 
Rubus ubestemt 
Geranium sanguineum 
Vaccinium mytillus 
Anemone Hepatica 
Rubus idaeus 
Herniaria glabra
Rumex obtusifolius 
Fagus silvatica 
Cochlearia danica 
Lamium album 
Myostis stricta 
Cotoneaster interrimus 
Juniperus communis 
Pteridium aquilinum 
Viola canina 
Geum rivale 
Cardamine pratensis 
Ranunculus acris 
Geranium pratense 
Viscaria vulgaris 
Verbascum thapsus 
Paris quadrifolia 
Hypericum maculatum 
Hypochoeris maculata 
Orchis maculata 
Dryopteris Linnaeana 
Pinus silvestris 
Chamaenerion angustifolium 
Epilobium angustifolium 
Dryopteris dilatata 
Rhamnus cathartica 
Pimpinella saxifraga 
Vicia sepium 
Capsella bursa-pastoris 
Oxalis acetosella 
Picea abies 
Vinca minor 
Allium Schoenoprasum 
Solidago Virgaurea 
Galium verum 
Potentilla anserina 
Corylus avellana 
Prunus Padus 
Melica nutans 
Betula verrucosa
Dryopteris Phegopteris 
Humulus Lupulus 
Antriscus silvestris 
Sedum album 
Trifolium repens 
Cornus alba 
Anemone nemorosa 
Luzula pilosa 
Ajuga pyramidalis
Fragaria versca 
Matricaria Chamomilla 
Polygonatum odoratum 
Lythrum Salicaria 
Prunus avium 
Erica tetralix 
Juncus conglomeratus 
Lathurus montanus 
Crataegus calycina 
Glechoma hederacea 
Geum urbanum 
Ilex Aquifolium 
Viburnum Opulus 
Rumex crispus 
Andromeda polifolia 
Convallaria majalis 
Tilia cordata
Acer platanoides 
Taraxacum vulgare 
Maianthemum bifolium 
Primula veris 
Alchemilla vulgaris 
Filipendula ulmaria 
Cymbalaria muralis 
Lycopodium clavatum 
Viola palustris 
Galium odoratum 
Pyrola secunda 
Sorbus obtusifolia 
Saxifraga granulata 
Ranunculus auricomus 
Populus tremula 
Crataegus oxyacantha 
Acer pseudoplatanus 
Myrica gale 
Chrysanthemum leucanthemum 
Chrysanthemum vulgare 
Digitalis purpurea 
Sorbus aucuparia 
Narthecium ossifragum 
Drosera rotundifolia 
Achillea millefolium 
Lamium purpureum 
Calluna vulgaris 
Salix r.var.nitida 
Sanicula europaea 
Salix caprea 
Asplenium adianthum-nigrum 
Cochlearia offisinalis 
Athyrium felix-femina 
Viola Riviniana 
Lycopodium complanatum 
Trifolium medium 
Lactuca muralis
Equisetum silvatiucum 
Trientalis europaea 
Cornus suecica 
Aegopodium podagraria 
Angelica silvestris 
Plantago lanceolata 
Sedum Telephium 
Melampyrum silvaticum
Urtica urens 
Geranium pusillum 
Rumex acetosella 
Quercus robur 
Geranium Robertianum 
Rosa canina 
Viola tricolor 
Polygala vulgaris 
Galium Mollugo 
Urtica dioeca 
Listera ovata 
Angelica Archangelica subsp. litoralis 
Allium vineale 
Armeria maritima 
Silene maritima 
Valeriana sambucifolia subsp. salina 
Calystegia sepium 
Euphorbia palustris 
Chelidonium majus 
Asplenium trichormanes
Lathurus niger 
Alnus glutinosa 
Carex nigra 
Iris Pseudocorus 
Phragmites communis 
Dentaria bulbifera 
Rubus saxatilis
Potentilla erecta 
Eriophorum vaginatum 
Frangula alnus 
Veronica Chamaedrys 
Vaccinium vitis-idaea 
Symphytum officinale 
Betula pubescens 
Crataegus monogyna 
Valeriana sambucifolia 
Malus silvestris 
Tulipa silvestris    Se omtale
Barbarea vulgaris 
Lonicera periclymenum 
Lathurus vernus 
Orchis mascula 
Thlaspi alpestre 
Arabidopsis Thaliana 
Euphrasia brevipila 
Mentha arvensis 

 
Villtulipan, Tulipa silvestris, er kjent fra flere hager i Risør samt området rundt "husmorskolen". En skutehistoriker fortalte til Agderposten engang at norske skuter drog ned til Svartehavsområdet med forsyninger under Krimkrigen. Skutene tok med seg ballastjord tilbake. Denne jorda inneholdt løk av villtulipanen. Fagpersoner er imidlertidig ikke enige hvordan villtulipanen kom til Norge.
Se egen side om Villulipanen av Per Arvid Åsen
Funnsteder:
  • Gressbakke ved husmorskolen
  • Venstresida av veikant fra Tjenna mot husmorskolen
  • På lekeplassen rett overfor Rimi ("Kjærret")
  • Se også: Trekta 11

Engstorkenebb , Geranium pratense, er en forholdsvis høy plante med store blå til blåfiolette blomster. Den vokser frodig på gressbakker ved vestre Randvik strand. Ellers vokser den på gressbakker like ved veikanten ved Moen.
Den kan ligne på skogstorkenebb.
Finnes også i Grimstad kommune


Barlind , Taxus baccata, vokser spredt rundt i Risør kommune, men den finnes ikke i mengder. Barlind kan  bli opptil 15 meter høy i Norge, men rundt Risør er den sjelden over 5 meter. Bladene og kvistene er ganske giftige. Giftstoffet kalles taxin og dette er kan være dødlig for hester. 
Mange barlind vokser opp mot Fransåsen ved Åmland. Eller finnes den spredt, bl.a. på Leikerøya og Bossvika.


Murtorskemunn ,   Cymbalaria muralis, er en ballastplante som setter sitt preg på Risør sentrum. Fra små sprekker i gamle steinmurer eller trapper finner den feste for røttene. Blomstene er små og er blålilla med en gul flekk i midten. Den kan stå frodig ut fra steinmurer. Murtorskemunn kommer fra Middelhavslandene.


Vårmarihand , Orchis mascula,  er en vakker dyplilla orkide som vokser ofte på gressbakker like ved sjøen. Den bør få stå der den er, både fordi den er fredet og fordi blomsten ofte dufter som katteurin.
Den flotte orkidèen vokser i hundretall på Barmen, ellers vokser den bl.a. på Åmland og Dalsvann ved Øysang.


Brokkurt, Herniaria glabra
Ble funnet på Risør kirkegård. Et TV-program ble filmet inn om ballastplanter bl.a. i Risør. Der påviste Risørs midtpunkt, vekter Tomas Axselsen brokkurt mellom noen graver på kirkegården. Dette er en ballastplante som nesten er utryddet i Norge.
Den er nylig også funnet andre steder i Norge.
 


Hammartjønn naturreservat

Vernekategori : Naturreservat, edellauvskog 
Naturverdi : Svartorskog 
Vernet dato : 09.12.77 
Areal : 22 dekar
Kommune: Risør 

Hammartjønn ligger like ved Moen ved Akland. Ca 100 meter inn på gamleveien mot Songe fra Moen, ligger tjenet på nordsida av veien. Her vokser en spesiell fin svartor-strandskog.

Svartor er en av de mest varmekjære løvtrær som holder til på de våteste stedene. Den vokser gjerne langs elver og bekker, i myrkanter og sumpet terreng og ved næringsrike innsjøer. Svartor kan også trives i brakkvann, men den må ha et rikt jordsmonn.

Vanligvis deler vi svartorskogen inn i to typer:

  • Svartor-strandskog

  • Denne typen forekommer ved ferskvann og brakkvann. I en slik skogstype, er det ofte et meget artsrikt samfunn. Produksjonen er stor og nedbrytningen skjer raskt. 
     
  • Svartor sumpskog

  • Denne skogtypen har ikke så rik flora. Den forekommer på forsumpede områder der barskog dominerer, og i oversvømmelsessonen fra elver og innsjøer. Planter som bjørk, store bregner, gulldusk langstarr, myrkongle, soleihov og mjødurt forekommer ofte i denne skogtypen.
Et utvalg:
Ask ,   Fraxinus excelsior
Blåbær ,   Vaccinium mytillus
Blåveis ,   Anemone hepatica
Einer , Juniperus communis
Firblad ,   Paris quadrifolia
Furu ,   Pinus silvestris
Geittegl ,   Dryopteris dilatata
Gran ,   Picea abies
Hassel ,   Corylus avellana
Hegg , Prunus Padus
Hengebjørk ,   Betula verrucosa
Hvitveis ,   Anemone nemorosa
Kirsebær ,   Prunus avium
Krossved ,   Viburnum Opulus
Lind ,   Tilia cordata
Lønn ,   Acer platanoides
Mjødurt ,   Filipendula ulmaria
Osp ,   Populus tremula
Pors ,   Myrica gale
Rogn ,   Sorbus aucuparia
Røslyng ,   Calluna vulgaris
Selje , Salix caprea
Sisselrot ,   Asplenium adianthum-nigrum
Skogburkne ,   Athyrium felix-femina
Smørbukk ,   Sedum telephium
Sommereik ,   Quercus robur
Svartor ,   Alnus glutinosa
Sverdlilje , Iris Pseudocorus
Trollhegg ,   Frangula alnus
Tyttebær ,   Vaccinium vitis-idaea
Vanlig bjørk ,   Betula pubescens
Vendelrot , Valeriana sambucifolia
Vinterkarse ,   Barbarea vulgaris
Vårpengeurt ,   Thlaspi alpestre


Randvik-Store Furuøya-Leikerøya  naturreservat

Vernekategori : Naturreservat, barskog 
Naturverdi : Kystfuruskog 
Vernet dato : 09.07.93 
Areal : 770 dekar 
Kommune: Risør 
 

Dette naturreservatet ligger vest for Risør sentrum mot Sannesfjorden. Øyene består av grunnfjell og har en artsfattig flora. Kystfuruskogen her en typisk for sørlandet, og den står spesielt fin.
Nordsiden av Randvikhalvøya har et innslag av edelløvskog, og her er artsrikdommen større.
 
 

Et utvalg:

Ask , Fraxinus excelsior
Berberis , Berberis vulgaris
Blodstorkenebb , Geranium sanguineum
Blåbær , Vaccinium mytillus
Blåveis , Anemone hepatica
Bringebær , Rubus idaeus
Daunesle , Lamium album
Dvergmispel , Cotoneaster interrimus
Einer , Juniperus communis
Einstape , Pteridium aquilinum
Enghumleblomst , Geum rivale
Engkarse , Cardamine pratensis
Engstorkenebb , Geranium pratense
Engtjæreblom , Viscaria vulgaris
Filtkongslys , Verbascum thapsus
Firblad , Paris quadrifolia
Gjeldkarve , Pimpinella saxifraga
Gjerdevikke , Vicia sepium
Gjøkesyre , Oxalis acetosella
Gran , Picea abies
Gulmaure , Galium verum
Gåsemure , Potentilla anserina
Hassel , Corylus avellana
Hegg , Prunus Padus
Humle , Humulus Lupulus
Hundekjeks ,   Antriscus silvestris
Hvitkløver ,   Trifolium repens
Hvitkornell ,   Cornus alba
Hvitveis ,   Anemone nemorosa
Hårfrytle ,   Luzula pilosa
Jonsokkoll ,   Ajuga pyramidalis
Jordbær ,   Fragaria versca
Kantkonvall ,   Polygonatum odoratum
Knollerterknapp ,   Lathurus montanus
Krossved ,   Viburnum Opulus
Liljekonvall ,   Convallaria majalis
Lønn ,   Acer platanoides
Marianøkleblom ,   Primula veris
Mjødurt ,   Filipendula ulmaria
Nikkevintergrønn ,   Pyrola secunda
Osp ,   Populus tremula
Parkhagtorn ,   Crataegus oxyacantha
Prestekrage ,   Chrysanthemum leucanthemum
Reinfann ,   Chrysanthemum vulgare
Rogn ,   Sorbus aucuparia
Ryllik ,   Achillea millefolium
Rødtvetann ,   Lamium purpureum
Røslyng ,   Calluna vulgaris
Røslyng ,   Calluna vulgaris
Sisselrot ,   Asplenium adianthum-nigrum
Skogfiol ,   Viola Riviniana
Skogsalat ,   Lactuca muralis
Skvalderkål ,   Aegopodium podagraria
Smørbukk ,   Sedum telephium
Smånesle ,   Urtica urens
småsyre ,   Rumex acetosella
Sommereik ,   Quercus robur
Stankstorkenebb ,   Geranium robertianum
Steinnype ,   Rosa canina
Storblåfjær ,   Polygala vulgaris
Stormaure ,   Galium mollugo
Strandnellik ,   Armeria maritima
Strandsmelle ,   Silene maritima
Strandvindel ,   Calystegia sepium
Strandvortemelk ,   Euphorbia palustris
Svartburkne ,   Asplenium trichormanes
Svartor ,   Alnus glutinosa
Tannrot ,   Dentaria bulbifera
Tyttebær ,   Vaccinium vitis-idaea
Vanlig bjørk ,   Betula pubescens
Vanlig nattfiol, Platanthera bifolia
Vendelrot ,   Valeriana sambucifolia
Vinterkarse ,   Barbarea vulgaris
Vivendel ,   Lonicera periclymenum
Vårpengeurt ,   Thlaspi alpestre
Vårskrinneblom ,   Arabidopsis thaliana
Øyentrøst ,   Euphrasia brevipila
Åkermynte ,   Mentha arvensis


Leikerøya i Risørs skjærgård:

Ask ,   Fraxinus excelsior
Barlind ,   Taxus baccata
Berberis ,   Berberis vulgaris
Bergflette ,   Hedera helix (mye)
Bitterbergknapp ,   Sedum acre
Blodstorkenebb ,   Geranium sanguineum
Bringebær ,   Rubus idaeus
Engtjæreblom ,   Viscaria vulgaris
Geitved ,   Rhamnus cathartica
Gressløk ,   Allium Schoenoprasum
Kirsebær ,   Prunus avium
Korallhagtorn ,   Crataegus calycina
Liljekonvall ,   Convallaria majalis
Norsk asal ,   Sorbus obtusifolia
Skjørbukurt ,   Cochlearia offisinalis
Smørbukk ,   Sedum Telephium
Stemorsblom ,   Viola tricolor
Stortviblad ,   Listera ovata
Vanlig hagtorn ,   Crataegus monogyna
Villapal ,   Malus silvestris


Risøya i Risørs skjærgård:

Ask , Fraxinus excelsior
Bendelløk , Allium scorodoprasum
Berberis , Berberis vulgaris
Bitterbergknapp , Sedum acre
Blodstorkenebb , Geranium sanguineum
Bringebær , Rubus idaeus
Dvergminneblom , Myostis stricta
Einer , Juniperus communis
Engfiol , Viola canina
Enghumleblomst , Geum rivale
Engkarse , Cardamine pratensis
Engsoleie , Ranunculus acris
Engtjæreblom , Viscaria vulgaris
Firkantperikum , Hypericum maculatum
Geitved , Rhamnus cathartica
Gjetertaske , Capsella bursa-pastoris
Gullris , Solidago virgaurea
Hundekjeks , Antriscus silvestris
Kirsebær , Prunus avium
Knollerterknapp , Lathurus montanus
Krossved , Viburnum opulus
Liljekonvall , Convallaria majalis
Lind , Tilia cordata
Lønn , Acer platanoides
Løvetann , Taraxacum vulgare
Marikåpe , Alchemilla vulgaris
Mjødurt , Filipendula ulmaria
Nyresildre , Saxifraga granulata
Rogn , Sorbus aucuparia
Ryllik , Achillea millefolium
Røslyng , Calluna vulgaris
Sisselrot , Asplenium adianthum-nigrum
Skjørbukurt , Cochlearia offisinalis
Skogsalat , Lactuca muralis
Sløke , Angelica silvestris
Smørbukk , Sedum telephium
småsyre , Rumex acetosella
Sommereik , Quercus robur
Stemorsblom , Viola tricolor
Stornesle , Urtica dioeca
Strandkvann , Angelica archangelica subsp. litoralis
Strandløk , Allium vineale
Strandvendelrot , Valeriana sambucifolia subsp. salina
Strandvortemelk , Euphorbia palustris
Svartor , Alnus glutinosa
Sverdlilje , Iris Pseudocorus
Vanlig hagtorn , Crataegus monogyna
Villapal , Malus silvestris
Vivendel , Lonicera periclymenum


Barmen 

er en øy nord for Risør sentrum. En smal passasje skiller Barmen fra fastlandet og kun mindre båter kan gå inn i Sørfjorden denne veien. Like etter brua ligger flere flytebrygger for båter, og stedet kalles for Minddalen. Barmen er ca 9 km lang, og store deler er dekket av furuskog. Inne imellom vokser noe edelløvskog med et mer artsrikt samfunn.
Flekkgrisøre , Hypochoeris maculata
Hvitbergknapp , Sedum album
Kamille , Matricaria chamomilla
Kattehale , Lythrum Salicaria
Korsknapp , Glechoma hederacea
Kratthumleblom , Geum urbanum
Krossved , Viburnum Opulus
Lind , Tilia cordata
Myrfiol , Viola palustris
Sanikel , Sanicula europaea
Skjørbukurt , Cochlearia offisinalis
Skrubbær , Cornus suecica
Strandløk , Allium vineale
Strandvortemelk , Euphorbia palustris
Svarterterknapp , Lathurus niger
Vårmarihand , Orchis mascula


Vekster fra gamle hager i Risør  sept.-2000

Per Arvid Åsen
Ingunn Hellerdal
 

Risør by: Hage ved Kjenna, "Strømstad"

Prunus domestica - PLOMME "Krigere" Egt. i nabohagen, i villnis, forlatt.
Solidago canadensis - KANADAGULLRIS
Salix alba x fragilis - (GRØNNPIL) [ca. 30 år gammel]
 

Risør by: Trekta 11, hagen til Hanny og Peder Andreas Rasmussen

Huset fra 1880-årene, hagen antakelig likeså, hagen bygd opp av slakteavfall (det var slakteri her før) og ballastjord. Villtulipan overalt. Gamle, opprinnelige planter notert: pimpinellerose (innsamlet til Tusenårshagen 00.1066) stor bestand i enden av hagen, lysrosa, fylte, god duft som preget hele gaten under blomstring, gravmyrt, murtorskemunn, villvin, høstfloks, løytnantshjerte, ridderspore, blå iris, aurikler, Helenium [autumnale](Tusenårshagen 00.1067). Noe opphøyd, sirkelrundt bed i midten, konkylier.
 

Risør kirke (1647)

Syrin vanlig, i kantsoner og villnis, gullregn forholdsvis ungt individ i kantsone, villnis, svaleurt vanlig, for øvrig svært vanlig ugress i Risørs gater. Gammel busk med skjærsmin (Phliadelphus coronarius) nær inngangspartiet.
 

Risør kunstpark (tidl. Risør gymnas og realskole fra 50-tallet), "Parken" 

sannsynligvis en del av eiendommen "Bakken" byfogdens hus. Flere stortrær her bak kunstparken. Innsamlet platanlønn og STORLIND (Tilia platyphyllos) (store trær!), rødkjeks, Asparges, Origanum (lokalt: Olasmynte).
 

Risør by: Carstensens gt

NESLESKJELLFRØ (Galinsoga ciliata)
 

Risør by: Torget 1

trerekke plantet ca. 1975, sannsynligvis som Sorbus intermedia, korrekt betegnelse kan være Sorbus mougeottii som er i handelen og som setter rikelig med frø, arten står nær intermedia.
 

Risør by: krysset Enghavgt/Nygt

samme type trær av noe yngre årgang (?), Sorbus mougeottii
 

Risør by: Enghavgt. 15

Kinesisk syrin (Syringa x chinensis) iflg. Ingunn Hellerdal (navnet er misledende siden planten oppsto i Frankrike omkring 1777og forekommer ikke i Kina!) gammel busk på hushjørne i en "forlatt"? hageflekk.
 
 

Risør by: Branntårnet

mye Cerastium tomentosum - SØLVARVE (vanlig og forvillet i hele Risør), kinesisk syrin, samme alder som foregående ??
 

Risør kirkegård

Skjærsmin, Solitær gammel busk i kantsone i den eldste delen, mye jordbær, Fragaria, innsamlet individ fra gml. grav, men trolig bare vanlig markjordbær, men det er påfallende at det er så mye av denne her (og i området wpt. 13), krypfredløs vanlig og forvillet i plen og utover muren.
Ved nytt inngangsparti ble det funnet Coronopus didymus - kråkekarse, en ballastplante
 

Risør kirkegård

innsamling fra en kantsone, villnis utenfor plenarealet, forvillete hageplanter samlet: Sedum spurium (GRAVBERGKNAPP) og S. sexangulare (KANTBERGKNAPP) (Tusenårshagen 00.1069), Spiraea bumalda (ROSESPIREA), Cerastium tomentosum, Fragaria sp., Thymus serpyllum ssp. serpyllum (SMALTIMIAN) (Tusenårshagen 00.1068), Vinca minor, Bergenia sp., Cotoneaster horizontalis og divaricatus, Berberis thunbergii gamle busker!
 

V for Risør by

Kanadagullris forvillet
 

Kristen Hellerdal  (Kvernvika?):

"Løkketangen-rose". 
Sterktduftende, mørk rosa, nesten lilla blomster, halvfylt - tettfylte blomster. 80 - 100 cm høy, litt spikete buskrose. Husker ikke bladverket i farta, men tror det er nokså "ordinært" 3-4 bladpar, middels størrelse, - tror denne typen hører til de som ofte får sykdoms-/insektangrep, som så mange av de gamle roseslagene, så bladverket ofte er skjemmet. Flust med stikkende torner. Finnes i hagen til min søster på Søndeled. Kommer opprinnelig fra vår bestemors hage på Løkketangen (Søndeled), hvor den sto i hvert fall for 50 år siden, ikke usannsynlig at den også sto der for 100 år siden. Kan evt. undersøkes mer.
 
 

Århus"-rose
Samme søster har også en kjempestor buskrose, 4-5 m høy, masse rotskudd, sterktvoksende - årsskudd på 1 meter. 2-3 bladpar, lys farge på bladene. Lite torner. Blomstene middels kraftig rosa farge, halvfylte. Dufter (men ikke så sterkt som enkelte av de ovenfor beskrevne). Meget riktblomstrende - den er et syn midt i juni/slutten av juni. Meget herdig. Vi kaller den "Århus"-rose, etter der den kom fra (Århus er en gård i Fyresdal). Er ikke gammel på Søndeled - bare ca 20-25 år. Har ant ikke samme historiske interesse som de overforstående (men det er ei fin buskrose!).
 
 

Sildnes:

Gammel hage hos Solveig Kristensen, f.1917. Henne foreldre kjøpte huset i 1904, og han som bodde her før hadde mye blomster. Fortalte om pinseliljer (inkl. fylte) som ble solgt på torget i Risør Blomstrer i mai. (Her var også påskeliljer). Kanadagullris, ikke så gammel, av nyere dato iflg. SK. Hekken var borte, kalte den bare hekken. (Men det sto litt igjen på toppen av nedgangen til gården, =Spiraea x rosalba PURPURSPIREA). Det gamle pæretreet sto fortsatt ved inngangen til huset (gode pærer!). Hun hadde blekrosa, fylte "Oktobere" foran huset i bed. Gammel pion, stått så lenge hun kunne huske (sannsynlig bondepion). Jomfru i serken (=Malva moschata, MOSKUSKATTOST) vanlig, gammel. Såpeurt kunne SK ikke si noe om, den var i staudebedet (som ugress?), men også lenger nede i hagen i eget bed? Bare enkle blomster observert. Høstfloksene var "nye". Sølvarven var ny, SK hadde plantet denne, likeså villvinen (for 30 år siden?) som dekket hele fjellet mot huset (foto). Vi avtalte å komme igjen til våren for å få pinseliljer til Tusenårshagen!

 "Gjernes-rose". Funnet på en fraflyttet gård på Gjernes (Risør kommune). Tror det er mer enn hundre år siden husene på denne gården ble flyttet. Rosa står i en murt hage, men få forbipasserende oppdager at det har vært en boplass. Skrinn jord, tåler mye tørke. Hvite, halv-tettfylte blomster midt i juli/slutten av juli. Husker ikke bladverket ( tror det er nokså "ordinært"). Buskhøyde, 50 - 80 cm (?).
>
Rose nr. 2 var mer spinkel, uten hår på bladene, letter å grave opp (00.1063). Her var også mistenkelig mye jordbær, men sannsynligvis bare markjordbær. Busk med gråselje (Salix cinerea innsml.) - spontan.
 

Nistesvågs gravplass 

Akeleie vanlig i kantsoner, mye skvallekål, en liten "tue" med steril Aconitum forv. i kantsone utenfor selve gravplassen, gravbergknapp vanl., villvin i kantsone, sølvarve likeså, enkel såpeurt, syriner plantet (gml.) og trolig forvillet. Moskuskattost med røde bl. Pimpinellerose ved grav som sto bort fra de andre mot fjellveggen i et hjørne, her også vårkjærminne på graven, jordbær (trolig bare markjordbær). Gjeldkarve innsml. utenfor kirkegårdsmuren.


Bergfrue, Saxifraga cotyledon, ved Hasåsen, Søndeled

NL 050 135 Risør: lndre Søndeled, på ei stor
steinblokk på nordsida av Hasåsen, ca 50 m o.h.

Tre låglandslokaliteter av bergbrur, Saxifraga cotyledon, i Aust-Agder og Telemark

(Blyttia1/2000)
 AV: Roger Halvorsen Safirvn. 41'N-3931 Porsgrunn

Då andre bindet av floraatlaset for Noreg, Alpine
plants ved Olav Gjærevoll, kom i 1990, synte det
seg at ein låglandslokalitet av bergebrur Saxifraga
cotyledon frå Kragerø ikkje var komen
med, medan han underleg nok er komen med
hos Hultén (1971). Lokaliteten er registrert på
kartotekkorta i floraatlaset, men han er altså ikkje
komen med på kartet. Dette skuldas truleg ein
teknisk/menneskeleg glipp då kartet vart teikna.
Lokaliteten har vore kjend frå gamalt av, og han er
nemd allereie hos Blytt (1876, band. 3, s. 900- 901).
Under "Utbredelse" kan ein lesa følgjande:
" -  i Christiansands Stifts nordligste Dele
sjeldnere, sydover til Byglandsfjorden (Lindblom),
Silgjord (Wille), ja endog paa Valberg ved Kragerø
(Lindeberg og Homann),..»

 Dyring (1911) har lokaliteten med i sin Flora
grenmarensis (s. 194), og han nemner Lindeberg,
 Homan og Ellingsen som finnarar. Mest truleg har
 han Blytt som kjelde for Lindeberg og Homan
 (Dyring skriv namnet Homann med berre ein n,
 medan det rette skal vera Homann.)
 Funnet er òg teke med i bygdesoga for Sannidal
og Skåtøy (1953, bind III, s. 133-134):

 "I Skåtøy, Sannidal, Bamble, Eidanger og
 Brunlanes finnes noen planter (ialt 22) som vokser
 på høyfjellet i Norge, men som ikke finnes mellom
 dette og Skagerakkysten. Ei heller finnes de
 lengere syd på kysten eller nordover langs Oslo-
 fjorden. De danner et helt isolert plantesamfunn
(...)
 6) På Valberg vokser Bergfruen  Det er det
 eneste sted her på Østlandet hvor den vokser ved
 havet. Det har aldri i de 90 år som er gått siden
 doktor Homann fant den hendt at Bergfruen har
 spredt seg. Men i 1942 med den usedvanlig kalde
vinter etterfulgt av en sen regnfull vår slo noen
 nye eksemplarer seg ned i flere fjellsprekker i
 nærheten. De blomstret også de 2 følgende somre
 men etter den milde vinteren 1944-1945 forsvant
 alle de nye plantene »

Bygdeboka for Sannidal og Skåtøy kom ut
 i 1953. Etter kva forfattaren kan fortelje, skal
 bergebrur ha vorte funnen rundt 90 år tidlegare,
 altså kring 1860, av ein doktor Homann 1 Kragerø
 har det vore to distriktslækjarar med namnet
 Homann: Christian Horrebow Homann d.e.,
 1782-1860, og sonen Christian Horrebow Homann
 dy , 1826- 1880. Sidan bergebruri vart funnen om
 lag 1860, er det mest truleg at det var Hormann
 dy. som var finnaren. Han var dessutan kjend
 som ein framifrå vetskapsmann på mange felt
 (Steffens 1916, s 253-255) Då både Lindeberg
 og Homann er nemnde som finnarar hos Blytt, er
 det truleg at dei var saman om dette funnet. Carl
 Johan Lindeberg verka som lektor i Göteborg og
 vitja Noreg ved fleire høve for å botanisere. Han
 har òg vore i Kragerø, og i Flora grenmarensis
 (1911) er det teke med mange funn gjorde av
 Lindeberg.

 Ved botanisk museum i Oslo ligg det fem
 belegg av bergebrur som er samla inn i Kragerø.
 Fire av dei er samla av Johan Tidemand Ruud. Tre
 av desse er frå 1911 og eit frå 1913. 1 1931 samla
 Jan H  Reimers bergebrur på same lokaliteten
 Noko innsamla materiale frå Homann er derimot
 ikkje kjend. Eg har òg freista å finne ut noko om
 eventuelt materiale av bergebrur frå Valberg samla
 av Lindeberg, men heller ikkje her har det lukkast
 å finne noko, korkje i Göteborg eller i Stockholm
 Mesteparten av materialet frå Lindebergs samlinger
 vart ordna inn i samlingane i Göteborg. Erik
 Ljungstrand ved Göteborgs museum har leita
 i herbariet der , utan å finne noko belegg av
 bergebrur frå Valberg Frå Stockholm har det
 ikkje kome noko signal om at det kan liggja noko
 i herbariet der. 

 I Kragerø veks bergebruri i den bratte skrenten
 på austsida av Valberg, heilt ned i havmålet frå
 tre til om lag 50 m o.h. På lokaliteten finst to klårt
 skilde bestandar om lag 80 meter frå kvarandre.
 Då Often og Berg vitja staden i 1993, talde dei
 opp rundt 350-375 rosettar (Often & Berg m.fl.,
 Stabbetorp red. 1998) Dei har elles skildra tilhøva
 på veksestaden grundig i rapporten Dei slår fast
 at populasjonen på Valberg er den førekomsten
 av bergebrur på Austlandet med klårast relikt preg
 og den eineste i havnivå.

Bergebrur også funnen i Søndeled,
 Risør kommune

 No har dei ikkje heilt rett i denne påstanden, for i
 1994 blei eit anna funn av denne staslege fjellplanta
 kjend for dei som har arbeidd med « Floraatlas for
 Telemark». l samband med dette floraatlasarbeidet
 har ein i Telemark Botaniske Forening òg registrera
 plantelokalitetar i nabofylka der desse lokalitetane
 ligg så nær opp mot grensa til Telemark at dei har
 interesse for oss. Då så Tove Lund frå Oslo på NBFs
 hovudekskursjon til Kragerø i 1994 fortalde om eit
 funn av bergebrur ved Søndeled i Risør kommune,
vekte dette stor interesse hos bla forfattaren.

 Denne lokaliteten hadde også interesse for TBF sitt
 floraatlasprosjekt. Somme av dei ivrigaste sette seg
 difor i bilen og fòr frå Kragerø ned til Søndeled og
fann bergebruri på den staden som Tove Lund hadde
fortald om, ei kjempeblokk på nordsida av Hasåsen,
 ikkje langt frå Søndeled kyrkje. Høgda over havnivå
 er om lag 50 meter Det blei funnen eit titalls individ
 med blomar, men også ein del siderosettar var å sjå
Tove Lund fortalde at denne veksestaden i Søndeled
 lenge hadde vore kjend for ho og mannen hennar
 Kjell, men han er altså ikkje kjend frå samlingane på
 botanisk museum på Tøyen. Lokaliteten er så langt
 eg veit, heller ikkje nemnd i litteraturen tidlegare.
 Førekomsten i Søndeled har på same måte som
 Kragerølokaliteten eit klårt relikt preg. Populasjonen
veks heilt isolert oppe på den store steinblokka, men
det er ikkje gjort undersøkingar i nærleiken med
tanke på andre populasjonar.
 

 I Søndeled vaks òg rosenrot Rhodiola rosea
og blårapp Poa glauca saman med bergebrur og
desse to artane er sjeldsynte langs denne delen
av kysten. Til dømes har ikkje Hultén (1971) teke
med rosenrot så langt opp på Agderkysten. Eldre
utgåver av Lid skriv at arten «vantar austom ei linje
frå Søndeled over Norefjell og Tynset til Røros.>>
Dette skulle tyde på at rosenrot er funnen noko
lenger nord langs Skagerakkysten enn kva Hultén
oppgjev, men at Søndeled er nemd hos Lid i denne
samanhangen, tyder ikkje på at denne lokaliteten
har vore kjend. Då hadde truleg òg bergebruri vore
kjend. Blårapp har ei rekkje låglandslokalitetar
på Austlandet sjøl om det er langt mellom dei,
og Hultén (1971) har med ein prikk i området
kring Søndeled og i Bamble kommune.
 

Då Telemark Botaniske Forening tok opp arbeidet
med « Flora-atlas for Telemark» , kom det i 1988
inn ei melding om at bergebrur også var funnen i
Bamble kommune, heilt på grensa mot Drangedal.
Her veks planta i ein bratt bergskrent ned mot
Rørholtfjorden som er ein arm av Tokevatn. Vekse-
staden ligg like vest for Storøy, rundt 60-65 m o.h.
Finnaren, Astrid Lunde frå Sannes i Drangedal,
fortel at bergebrur vaks i ein loddrett bergvegg
omlag 2 meter over vassflata, og at det var ein
liten bestand. l 1988 var det få eksemplar, men
dei blømde særleg fint. Sida den gongen har ho
ikkje vitja staden for å sjå etter planta. (A. Lunde
pers. medd)
 

Alle desse
tre lokalitetane ligg noko skild frå tidlegare kjende
veksestader og dannar ei klår grense mot søraust
Often og Berg skriv at den næraste lokaliteten
i Drangedal ligg om lag 60 km unna lokaliteten
i Kragerø. No er det altså ikkje rett. Mellom
lokaliteten i Kragerø og Bamble er det om lag 1 5 km
i luftline, medan det er 25 km mellom Kragerø og
lokaliteten i Søndeled. Mellom Bamblelokaliteten
og Søndeled er det om lag 30 km i luftline No ville
det ikkje vera underleg om bergebrur blei funnen
andre stader mellom desse tre låglandslokalitetane
og det «gamle» utbreiingsområdet mot nordvest
Underleg er det derimot at ikkje den frå gamalt
kjende lokaliteten i Kragerø kom med i floraatlaset
til Gjærevoll i siste utgåva av Lid sin flora har
Reidar Elven i alle høve fått med lokaliteten i
Kragerø. Korkje på lokaliteten i Bamble eller i
Søndeled er det samla materiale til museene,
og difor er heller ikkje desse komne med i siste
utgåva av Lid.

Her fylgjer ei liste over av dei tre «nygamle»
lokalitetane fra låglandet i Telemark og Aust-Agder:
 

Telemark:

NL 197408 Bamble: Rørholtfjorden, bergvegg ved
vatnet, like vest for Storøy ca 65 m oh.
NL 2428 Kragerø: Valbergheias brattside mot aust
ca 3 m o.h. og opp til ca 50 m o.h.

Aust-Agder:

NL 050 135 Risør: lndre Søndeled, på ei stor
steinblokk på nordsida av Hasåsen, ca 50 m o.h.
.