Botanikk.no
E-mail:
post@botanikk.no
Aust-Agder fylke.
Botanikk-nett

Agder botaniske forening

Blyttia (Botanisk tidsskrift)

Norsk botanisk forrening  NBF

Botaniske steder i Norge
 

 Floraen i Grimstad kommune
Botanisk hovedside
 

Botanisk stoff og interessante funn av planter presentert fra Internett. Send gjerne mail dersom noe annet botanisk stoff bør være med. Kommuneblomst:

Sol og måne (stemorsblomst) Viola tricolor



Innhold
Plantefunn:

Narrmarihånd, Anacamtis morio (Orchis morio)

Se spesialside. Narrmarihånd finnes nesten kun i Grimstad kommune i Norghe.


En merkelig Primula
Telemark botaniske forening hadde ekskursjon til Kalvehageneset 14. mai 2000. En deltager fant en primula som var svært ulik de andre, og Finn Wischmann, som er en av norges mest anerkjente botanikere, hadde ikke sett en slik plante tidligere. Han er tilknyttet botanisk hage på Tøyen i Oslo og vil følge opp dette funnet.
Prof. Kjell Ivar Flatberg i Trh forklarer fenomenet!

Kusymre, Primula vulgaris 
Ormetunge, Ophioglossum vulgatum
.
Steder og områder:

Auesøya, naturvernområde
Bjorøya
Bruk av kart-koordinater og GPS
Indre Maløya, botanisk rikdom
Interessante funn fra Grimstad kommune
Kalvehageneset , Botanisk perle
Marivold
Naturreservat
Reddalsvann naturreservat
Selskapet for Grimstad bys vel
Ytre Maløya


Direktoratet for naturforvaltnimg: Verneonråder i Grimstad

Verneområde og Verneform

Auesøya   (VV00000571) Landskapsvernområde med plante- og dyrelivsfredning: Natur- og kulturlandskap
Bjorsund   (VV00000751) Naturreservat: Våtmarksområde med tilhørende plantesamfunn
Breivigskjæret   (VV00001687) Naturreservat: Hekkeområde for sjøfugl
Hasseltangen   (VV00002435) Landskapsvernområde med plantelivsfredning: Natur- og kulturlandskap
Kongsholmen   (VV00001690) Naturreservat: Hekkeområde og rik vegetasjon
Lille-Danmark   (VV00001691) Naturreservat: Hekkeområde for sjøfugl
Malmen   (VV00001689) Naturreservat: Hekkeområde for sjøfugl
Reddalsvann   (VV00000910) Naturreservat: Våtmarksområde med tilhørende plantesamfunn
Rivingen   (VV00000951) Naturreservat: Hekkeområde for sjøfugl og meget frodig flora
Rossefjellet   (VV00002402) Naturreservat: Tilnærmet urørt skogområde
Skarsdalen   (VV00000439) Naturreservat: Blåbær-eikeskog
Skiftenes   (VV00000437) Naturreservat: Sørlandsk eikeskog
Spærholmene   (VV00001686) Naturreservat: Hekkeområde for sjøfugl
Store Måkholmen   (VV00001597) Naturreservat: Hekkeområde for sjøfugl
Sundholmen   (VV00001688) Naturreservat: Hekkeområde for sjøfugl
Sæveli   (VV00001102) Naturreservat: Edellauvskog
Søm-Ruakerkilen   (VV00000415) Naturreservat: Bøkeskog

.
Diverse:
 
Bruk av kart-koordinater og GPS Registrering av planter gis i kartkoordinater, gjerne i formatet UTM WGS84. Her gis en enkel forklaring på forskjellige faguttrykk.


.


 

Kalvehageneset,  meget  interessant botanisk område!

Planteliste for Kalvehageneset

Dette utdraget er fra en brosjyre som  er laget av Grimstad kommu-
 nes Tekniske etat 0g trykkingen er bekostet av Fylkesmannen i AUSt-
Agder Miljøvernavdeligen.

 BELIGGENHET.
 Kalvehageneset ligger ved Homborsund i Grimstad kommune. Det er
 ett av flere friluftsområder som stat og kommune har sikret for allment
friluftsliv ved kjøp eller avtaler med grunneierne. Kalvehageneset er en
 halvøy og danner sammen med Homborøy, Ålesøy og andre holmer
 og skjær et vern mellom Skagerrak og tettstedet Homborsund. Gode
 havnemuligheter har gjort at Homborsund har vært en viktig havn øg
 ankringssted. Bosettingen er oppstått tidlig som følge av tilknytningen
til havet. Hele området er således rikt på fornminner og nyere tids kUI-
turminner.

ADKOMST.
 Kalvehageneset kan nås med bil fra E-18. Atkomstveien ender ved en
tilrettelagt parkeringsplass.. Fra denne fører det stier ut til alle deler av
området. Kalvehageneset ligger naturlig til langs skipsleia. Det er van-
 lig at folk i lystbåter fortøyer og overnatter i nærheten av Meggersvik.
 Her er det lagt tilrette med fortøyningsbolter.

STØRRELSE:
 Kalvehageneset er på totalt 375 dekar. Av dette er 311 dekar innkjøpt
av Staten. De resterende arealer er sikret ved avtaler Strandlinjen er
 på hele 3,5 km.

 BRUKSOMRÅDER:
Vekslende natur 0g den nære kontakten med Skagerrak gjør KaIVeha-
geneset til et attraktivt og variert tur0mråde gjennom hele året. Her kan
du oppleve vinterstormene på nært hold og her kan du oppleve sva-
berg, sol og s0mmer helt ut m0t skipsleia og Skagerrak, uten å være
avhengig av båt. For familier med små barn bør Meggersvik med sand-
strender være målet. Mange hundre meter strandlinje gjør området
 svært attraktivt 0gså for sportsfiskere.

TILRETTELEGGING:
Det er eiernes ønske at Kalvehageneset i størst mulig utstrekning skal
være et naturområde uten skjemmende terreng inngrep. Av hensyn til
 brukerne er det imidlertid gjort enkelte tiltak for å lette tilgjengeligheten
 og bruken. Det er laget parkeringsplass og satt opp fortøyningsb0lter.
 For å hindre forsøpling settes det ut søppelstativer og det er satt opp
toalett ved Meggersvik. En sti er ryddet og merket.

VEGETASJON: (Dette er en mager beskrivelse)
 Berggrunnen på Kalvehageneset består i det vesentlige av gneis. Den-
 ne forvitrer seint og gir et magert jordsmonn. Dette gir det vegetasjons-
bildet som er typisk for den ytre kystsonen. De skogbevokste delene av
 Kalvehageneset består vesentlig av furu med undervegetasjon av
 røsslyng. På mindre områder med bedre jordsmonn vokser urter og på
små lune områder finnes det varmekjære vekster som eik og hassel

FAUNA:
Fuglelivet er typisk for kysten. Av større fugler er det ikke uvanlig at en
 på Kalvehageneset kan observere hegre. Om vinteren ser en fra tid til
annen skarv på de utenforligendee holmer og skjær Av pattedyr er
 hare, rådyr og mink de artene en oftest treffer på.

 FORNMINNER:
 Kalvehageneset er rikt på fredete fornminner Det finnes flere store
gravrøyser fra bronsealder frem mot yngre jernalder Flere av disse er
godt synlige i landskapet. Følg hovedstien rundt friluftsområdet og se
to av gravrøysene på nært h0ld

BROSJYREN som er presentert her, er laget av Grimstad kommu-
 nes Tekniske etat 0g trykkingen er bekostet av Fylkesmannen i AUSt-
Agder Miljøvernavdeligen. Vi håper at denne enkle trykksaken gjør det
 lettere for deg å finne frem til og i området-

Kalvehageneset

Kusymre, Primula vulgaris, har sin østligst grense ved Kalvehageneset. Den er mer vanlig vestover.
 

  • Ved parkeringsplass ved Kalvehageneset

  • Ved bukt på nordsiden av Kalvehageneset, ved Meggersvik.

Et merkelig funn!
Ved Meggervik på Kalvehageneset ble det funnet et merkelig eksemplar av en kusymre-lignende plante. Blomstene satt i en skjerm og de hadde en ferskengul farge. Dette var en ekskursjon med Telemark botaniske forening der også Finn Wischmann var med (14. mai 2000). En dette en ny plante?


.
Ny Primula
Her ser vi den nye primulaen.
Blomstene sitter i skjerm og har en annen farge enn Primula vulgaris som vokser i stort antall like ved. Ellers er planta lik Primula vulgaris. 
Forklaring på fenomenet av Prof. Kjell Ivar Flatberg i Trh. 
Spesialist på primula

Her er det sterkt sannsynlig at den andre foreldrearten i tillegg til 
Primula vulgaris i krysningen er enmer eller mindre rødfarga hageprimula i navnekategorien P. x polyanthus, som utgjør et svært intrikat kompleks som er foredlet frem gjennom flere hundre år (særlig på de britiske øyer), og der P. vulgaris, veris og elatior (og naturlig forekommende røde/rosa former av vulgaris og veris) er de genetiske hovedbidragsyterne, men P. juliae fra Kaukasus (med rødfiolette blomster og blomstersilker fra grunnen som P. vulagris) inngår også ofte i disse komplekse hybridene, og der det i dag knapt er mulig  morfologisk å klarlegge hvilke arter som inngår i en bestemt plante. Jeg 
kan her nevne at i Klæbu der jeg bor, og der P. juliae visstnok kom til 
bygda som hageplante for lenge siden, at krysninger med P. elatior er svært vanlig, og at slike hybrider også i stor grad dyrkes i hagene, da de er relativt vakre og robuste. Disse plantene har et markert blomsterskaft med skjermstilte blomsterstilker i toppen (elatior-trekk). 

Et markert blomsterskaft med blomstertilker i toppen er et karakteristisk trekk for P. x polyanthus-typer, men grensen mot typer uten blomsterkaft og med blomstertilker direkte fra grunnen er ofte diffus. Svært mye av P. x polyanthus som i dag dyrkes i hager har vakre røde blomster, og de krysser seg meget lett tilbake med vulgaris, veris, elatior og juliae. Ettersom en har relativt effektiv insektbestøvning hos Primula, så kan x polyanthus-foreldrearten gått stå i en hage i nærheten av viltvoksende P. vulgaris. I så fall, er P. vulgaris morplanten. 

En har en helt parallell til dette i en av de nordligste populasjonene av P. vulgaris i Norge i Hasselvika på vestsiden av Trondheimsfjorden, der det også forekommer blekt rødfiolette/rosa "polyanthus"-planter i bestander av P. vulgaris, og der en har rød P. x polyanthus i en hage ca. 200 meter fra lokaliteten. Det er utrolig hva noen humler klarer å få til.
 

Lundstjerneblom, Stellaria holostea, finnes rikelig rundt Homborsund. Lundstjerneblom har sin østgrense ved parkeringsplassen ved Kalvehageneset.


Asal. På Kalvehageneset finnes mange asaler som: Bergasal, Norsk asal, Rognasal og Småasal


Tindved, Hippophaù rhamnoides, vokser innerst i kilen mellom Lillehavn og Plankebukta. Dette skal være den eneste ville forekomst på sørlandet . Kjentfolk kan fortelle at tindved har stått her ihvetfall siden krigen.
Navnet "tindved" kommer av at denne veden ble brukt til tinder på de gamle trerivene. Veden er seig og sterk.

Her finnes også noe blåbringebær.


Engstorkenebb, Geranium pratense,  finnes i rikt antall på veien opp fra Plankebukta til parkeringsplassen. Finnes også i Risør.


      Tilbake til toppen av siden.

     
Interessante planter fra Kalvehageneset
 
NORSK_NAVN
Bergasal
Blåbringebær
Blåstarr
Broddbergknapp
Duskstarr
Dverggyllen
Dvergsmyle
Engstarr
Engstorkenebb
Fagerbjørnebær
Fagerperikum
Firkantperikum
Flekkmarihand
flytegress
Grønnstarr
Kjempepiggknopp
Kjertelbjørnebær
Klobjørnebær
Klokkelyng
Krypvier
Kusymre
Lundstjerneblom
Moskusurt
Narrmarihand
Norsk asal
Ormetunge, 
Poselyng
Prikkperikum
Raspbjørnebær
Rognasal
Rustsivaks
Ryllsiv
Rødkjeks
Sandkarse
Skogbjørnebær
Skyggeborre
Småasal
Småbjørnebær
Strandkål
Søtbjørnebær
Tindved
Vassgro
Vassmynte
Villapal
Vårvikke, 
Ørevier
LATINSK NAVN 
Sorbus rupicola 
Rubus caesius 
Carex flacca 
Sedum rupestre 
Carex disticha 
Centaurium pulchellum
Aira praecox 
Carex Hostiana 
Geranium pratense 
Rubus norvegicus
Hypericum pulchrum 
Hypericum maculatum 
Orchis maculata 
Sparganium angustifolum 
Carex tumidocarpa 
Sparganium ramosum
Rubus firmus
Rubus Lindebergii 
Erica tetralix 
Salix repens 
Primula vulgaris
Primula vulgaris 
Adoxa moschatellina 
Anacamptis morio (Orchis morio)          --Rødliste
Sorbus obtusifolia
Ophioglossum vulgatum --Rødliste
Erica tetralix 
Hypericum perforatum 
Rubus radula 
Sorbus hybrida 
Scirpus rufus
Juncus articularis 
Torilis japonica 
Teesdalia nudicaulus 
Rubus nessensis 
Arctium vulgare 
Sorbus arranensis 
Rubus ambifarius 
Crambe maritima 
Rubus plicatus 
Hippophaù rhamnoides 
Alisma Plantago-aquatica 
Mentha aquatica 
Malus silvestris
Vicia lathyroides 
Salix aurita 
Tilbake til toppen av siden

Auesøya, et naturverneområde. (Brosjyre fra Miljøavd. i Aust-Agder fylke.)

 
Auesøya 
Vernekategori : Landskapsvernområde 
Vernet dato : 08.11.84 
Areal : 710 dekar 
Kommune: Grimstad 

Auesøya er et populært område for båtliv og badeliv om sommeren. Den østre delen av øya er vernet som landskapsvernområde for å bevare en typisk sørlandsøy med et vakkert natur- og kulturlandskap med tilhørende dyre- og planteliv. Deler av øya preges av tidligere tiders bosetning og jordbruk. Auesøya ligger vest for Homorsund. Øya har flere kulturstier som er merket.

Plantelivet er typisk for sørlandskysten. Eikeskog, mager furuskog og tørre bargrabber dominerer. Innimellom finnes hassel, eføy, søtkirsebær og barlind. Urtefloraen skal være rik. 254 forskjellige arter er registrert. Rundt et småbruk som tilhørte den tidligere eieren, Henrik Lundh, skal det ha vært 32 forskjellige påskeliljer.

                                 Tilbake til toppen av siden

Selskapet for Grimstad bys vel. Friluftsområder (Egen brosjyre)

 
Selskapet for Grimstad bys Vel ble stiftet   1922 av byborgere som ønsket
å gjøre en innsats for sin by, gjøre den til et godt sted å bo.
 Drivkraften bak selskapet var byens kemner, Karl O. Knutson, som
også var primus motor i arbeidet med opprettelsen av lbsenhuset og
 Grimstad Bymuseum. Dette var i en tid da det ikke var vanlig at det
offentlige tok hånd om alle forebyggende oppgaver

Selskapets formålsparagraf slår fast at arbeidet skal drives utelukkende
 på kulturelt grunnlag. Det skal arbeides for byens forskjønnelse ved å
 anlegge parker og beplantninger samt å sikre utsiktspunkter Selskapet
 skal støtte lbsenhuset og Grimstad Bymuseum.

Oppkjøpet av skjærgårdseiendommer begynte i  920 årene. Deler av
 Marivold, Store Hampholmen og Maløyene ble kjøpt inn og grunnlag ble
 lagt for videre arbeide. Eiendomskjøpene startet takket være private
 gaver, og det er private medlemmer som gjennom alle år har flnansiert
 selskapets virksomhet.
 Holmene i skjærgården tilhørte gårdene i distriktet. og hver holme
 hadde gjerne flere eiere. Del for del og holme for holme er i årenes løp
 ervervet, slik at mesteparten av den sentrumsnære skjærgård og store
 deler av Marivold nå er i selskapets eie. Det samme gjelder de sentrums-
 nære arealene Binabben og Vardeheia samt friområdet på Groos. Alt det-
 te står til innbyggernes og tilreisendes disposisjon. Vedlikehold og opprus-
 ting av områdene pågår kontinuerlig, i håp om at de skal være til glede for
 brukerne.

Etter at skjærgårdsparken ble opprettet i  1977 er en vesentlig del av
 den resterende skjærgården sikret for allment friluftsliv. Selskapet for
 Grimstad Bys Vel arbeider fortsatt med oppkjøp av arealer, men det er
 også blitt mulig å bruke krefter på arbeidet med bevaring av gamle Grim-
 stad sentrum og med miljøbevaring i sin alminnelighet. Videre arbeides
 det med lokalhistoriske bøker og tidsskrifter.
 Selskapet for Grimstad Bys Vel gleder seg over et stadig økende besøk
 og håper på alles hjelp til å holde områdene ryddige og rene!
                                                                                            Styret.

Botanisk interessante områder:
Marivold, Indre Maløya, Ytre Maløya og Herøya.

 
                                 Tilbake til toppen av siden


 
 
 

Planter funnet rundt Marivold (camping)

NORSK NAVN

Ballastsiv
Barlind
Bergflette
Bergsvineblom
blankmispel
Blankstorkenebb
Blodstorkenebb
Blåmunke
Broddbergknapp
Bulkemispel
Bustnype
Eplerose
Fagerbjørnebær
Firtann
Flatsivaks
Hasselbjørnebær
Klokkevintergrønn
Kystbergknapp
Kystgrisøre
Lundhengeaks
Mosesildre
Nesleklokke
Ramsløk
Raspbjørnebær
Rognasal
Skogbjørnebær
Skogsvineblom
Småasal
Småsmelle
Sommervikke
Steinnype
Strandkjeks
Strandkvann
Sumpsivaks
Sølvarve
Søtbjørnebær
Tettstarr
Tunbendel
Villapal
Vårmarihand
Åkermåne
LATINSK NAVN


Juncus tenuis
Taxus baccata
Hedera helix
Senecio Silvaticus
Cotoneaster lucidus
Geranium lucidum
Geranium sanguineum
Jasione montana
Sedum rupestre
Cotoneaster bullata
Rosa mollis
Rosa rubiginosa
Rubus norvegicus
Teucrium scorodonia
Scirpus compressus
Rubus wahlbergii
Pyrola media
Sedum anglicum
Hypochoeris radicata
Melica uniflora
Saxifraga hypnoides
Campanula Trachelium
Allium ursinum
Rubus radula
Sorbus hybrida
Rubus nessensis
Senecio fuchsii
Sorbus arranensis
Silene rupestris
Vicia angustifolia
Rosa canina
Ligusticum scoticum
Angelica Archangelica subsp. litoralis
Scirpus palustris
Cerastium tomentosum
Rubus plicatus
Carex spicata
Spergula rubra
Malus silvestris
Orchis mascula
Agrimonia Eupatoria

                     Tilbake til toppen av siden
 

Bjorøya

Bjorøya ligger mellom Homborsund og Grimstad. Øya har noen sommerhus på sørvestlige delen, mens resten av øya er stort sett uten bebyggelse. På den nordøstlige delen av øya vokste en del vårmarihand, krossved og rognasal. Siden som vender ut mot havet har forblåst grunnfjell med mest lyngheier med røsslyng og einer. Siden som vender mot fastlandet har tett skog og kratt med mye blåbærlyng. Bjorøya har muligens funn av narrmarihand, men jeg fant ingen andre orkidèer enn vårmarihand, Orchis mascula.
Øya virker ikke så botanisk interessant.  (mai-2000)

Indre Maløya

Indre Maløya er en meget botanisk interessant øy. Jordsmonnet er godt og her er en artsrik flora, særlig nordsiden av øya er rik. Jeg kan nevne 
 
  • narrmarihand, 
  • ormetunge, 
  • vårmarihand (mye), 
  • firblad,
  • bøk, 
  • marianøkleblom i store mengder
  • ramsløk
  • Vårsalat, Valerianella locusta, 
  • Prikkstarr, Carex punctata, 


 Ramsløken finnes i tusentall midt på øya i skyggefulle områder. Den er utrolig vakker når den står i blomst.

Indre Maløya har ikke så mange fine badesteder og båtfester, men et populært sted er en liten vik i sydøstlig delen av øya.

Ytre Maløya

Ytre Maløya er idyllisk og har flere flotte badestrender og gressletter. Særlig siden som vender inn mot fastlandet har flere sandstrender og båtfester. Denne siden, nordsiden, har også best flora. I maimåned står vårmarihanden tett i tett i skogkanten. Flekkmarihand finnes også der.
Inne på øya vokser tett skog, og ut mot havet er svabergene kuperte.
Interessante funn fra Grimstad kommune
Strandkål, Crambe maritima
    Funn på Håøya MK7662 (1976)

Malurt,  Artemisia absinthium.
      Funn:Vessøy MK8273
Ormetunge, Ophioglossum vulgatum
Rødlista
  • Indre Maløya
  • Kalvehageneset
Huldreblom, Epipogium aphyllum, 
Rødlista
  • Ved Reddalsvannet
Prikkstarr, Carex punctata, 
Rødlista
  • Indre Maløya
  • Auesøya
Havstarr, Carex paleacea, 
 
  • Hesnes
  • Moisanden
  • Nørholmen,
  • Søm
  • Fevik v. Grimstad
  • Haslatangen

  •  
Hortetrøst, Eupatorium cannabinum, 
Rødlista
  • Hesnesøya
Stivt havfruegras, Najas marina, 
Rødlista
  • Nørholmen
  • Reddalsvannet
Vårsalat, Valerianella locusta, 
Rødlista
  • Sandholmen
  • Indre Maløya
Vårvikke, Vicia lathyroides 
Rødlista
  • Homborøya
  • Hesnesøya
  • Kalvehageneset
  • Grimstad by
Storkonvall, Polygonatum multiflorum, 
 
  • Marivolden

Naturreservat

Søm-Ruaker naturreservat ved Fevik

MK 829714
[les mer - Agderposten]
Vernekategori : Naturreservat, edellauvskog 
Naturverdi : Bøkeskog 
Vernet dato : 09.12.77 
Areal : 76 dekar 
Kommune: Grimstad

Sæveli naturreservat ved Vik

MK 770691
Vernekategori : Naturreservat, edellauvskog 
Naturverdi : Edellauvskog 
Vernet dato : 09.12.77 
Areal : 101 dekar 
Kommune: Grimstad

Skiftenes naturreservat 

MK 704737
Vernekategori : Naturreservat, edellauvskog 
Naturverdi : Eikeskog og barlind
Vernet dato : 30.11.73 
Areal : 350 dekar
Kommune: Grimstad 

Det finnes også mye barlind og alm der. Fint turområde.

Reddalsvann  naturreservat

MK 686646
Vernekategori : Naturreservat, våtmark 
Naturverdi : Våtmark 
Vernet dato : 07.05.82 
Areal : 2400 dekar 
Kommune: Grimstad
 

Interessante planter ved Reddalsvann

(Blyttia 2/2000)
Stivt havfruegras , Najas marina
Hjertetjønnaks , Potamogeton perfoliatus
Småtjønnaks , Potamogeton pusillus
Sumpsivaks , Scirpus palustris
Tusenblad , Myriophyllum alterniflorum
Tjønngras , Littorella uniflora
Dikevasshår , Callitriche stagnalis
Kjempepiggknopp , Sparganium ramosum
Bred dunkjevle , Typha latifolia
Akstusenblad , Myriophyllum spicatum

Skarsdalen naturreservat

MK 807710
Vernekategori : Naturreservat, edellauvskog 
Naturverdi : Blåbær-eikeskog 
Vernet dato : 09.12.77 Areal : 63 dekar 
Kommune: Grimstad

Bjorsund naturreservat 

MK 708748
Vernekategori : Naturreservat, våtmark 
Naturverdi : Våtmark 
Vernet dato : 07.05.82 
Areal : 750 dekar 
Kommuner: Grimstad, Arendal

Hasseltangen landskapsvernområde

[les mer - Agderposten]
Vernekategori : Naturreservat, edellauvskog 
Naturverdi : Bøkeskog
Vernet dato : 
Areal : 
Kommune: Grimstad

 

.
..
.
..

 FEVIK: Hasseltangen blir landskapsvernområde, og Søm-Ruaker får status som naturreservat. 


Dagfinn Grønlund 

Kilde: agderposten.no - Sist endret: 06. Juni 2001 23:29

Det er temmelig nøyaktig gått ett år siden fylkesmiljøvernsjef Reidar Malm for første gang ga beskjed om at man var i gang med verneplanarbeidet.
Det er snakk om to ulike former for vern. Søm og Ruakerkilen foreslås som naturreservat.
- Dette er den strengeste verneformen etter naturvernloven. Formålet er å bevare et område med svært høyt biologisk mangfold. Nå foreslår vi å oppheve det eksisterende Søm naturreservat og la det gå inn i et mye større Søm-Ruakerkkilen naturreservat, forteller Malm.
Innenfor dette området finner vi Sørlandets største og mest velutviklede forekomst av bøkeskog i tillegg til det viktige våtmarksområde i og rundt Ruakerkilen.
 SKJULT IDYLL: Kvennebekken er en godt skjult idyll innenfor Hasseltangen landskapsvernområde. FOTO: ERIK HOLAND Bestille bilde      Større bilde 

Bøkeskogen
I dette svært vakre og idylliske området veksler naturen fra blankskurte svaberg ut mot det åpne havet til en skjermet saltvannspoll, bestand av lind og hassel, vakre strandenger, svartor-sumpskog, svartor-strandskog, blandingsskog av eik og bjørk, skrinn furuskog og ren bøkeskog.
Bøketrærne på Søm skal være de eneste viltvoksende i fylket, men opprinnelsen til denne bøkeskogen er ikke kjent.
Landskapsvernområdet er en mildere form for vern etter naturvernloven. Formålet er å bevare det egenartede natur og kulturlandskapet. På strandengene vokser det flere truede og sjeldne arter.
Landskapsvernområdet omfatter landarealene fra Kvennebekken til selve Hasseltangen, Søm og til Gokast med omgivende sjøarealer.

Sjø-ørret
Soppfloraen innenfor verneområdet er stor. Totalt er det registrert 371 arter, og en 33 av disse re klassifisert som truede arter. Dessuten er det observert 173 fuglearter i området, og så mange som 56 arter er funnet hekkende der.
På en høyde like øst for Kvennebekken, med utsyn helt til Torungene utenfor Arendal ligger Aust-Agders største fornminne. Det er gravrøys fra jernalderen eller bronsealderen som er hele 28 meter i diameter.
Det er ingen tvil om at hele området er et meget attraktivt og mye benyttet friluftsområde som i stor grad benyttes av lokalbefolkningen i Arendal og Grimstad.
Ivrige sportsfiskere har oppdaget at Hasseltangen er et av aust-Agders beste områder for sjø-ørretfiske.
Industriområdet på Hasseltangen holdes utenfor det foreslåtte verneområdet.



 
..