Botanikk.no
E-mail:
post@botanikk.no
.
Botanikk-nett
Telemark fylkes botanikk
Den virituella floraen

Norsk botanisk forrening  NBF

Botanisk hovedside
Fylkesoversikt
 
Botanisk informasjon fra Telemark fylke og lenker til andre websider. Botanisk stoff og interessante funn av planter presentert fra Internett.

 Fylkesblomst:

http://www.toyen.uio.no/botanisk/fylkesblomster
Fylkesblomst:
Søstermarihand
For Telemark var det presentert to alternative forslag. Gjærevoll hadde foreslått søterot, noe Det Norske Hageselskap sluttet seg til. Det andre forslaget var søstermarihand, som NBF stod bak og som Telemarksavdelingen også støttet. Saken ble behandlet av fylkesmannen. Ut fra en samlet vurdering gikk fylkesmannen inn for at søstermarihand ble fylkesblomst for Telemark

Innhold
Floraatlas for Telemark
Listera, botanisk tidsskrift
Telemark botaniske forening
Telemark botaniske forening 20 ÅR

Telemark botaniske forening  Foreningens egen webside



Steder og områder:
.
Botaniske steder i Telemark Finn botanisk informasjon om lokale steder i Norge.
Kilde: botanikk.no
..

Plantefunnregistrering i Norge Hvor skal du registrere planter som du finner? Her finne du adresser og e-post lister.

Rik flora ved Haukliseter

Fantastiske Jomfruland  En grundig beskrivelse av Jomfruland, ang. natur, overnatting, ferge, kjøp av mat osv.



Verneområder:
Hardangervidda nasjonalpark
Naturreservat


Plantefunn:
Bergfrue eller bergbrur, Saxifraga cotyledon
Interessante funn i Telemark 1999 (Listera 1/2000)


Bruk av kart-koordinater og GPS Registrering av planter gis i kartkoordinater, gjerne i formatet UTM WGS84. Her gis en enkel forklaring på forskjellige faguttrykk.

Verneområder:
Naturreservater


Dammane landskapsvernområde

NL 38984648
Vernekategori : Landskapsvernområde Naturverdi : Kalkfuruskog
Vernet dato : 04.05.90 Areal : 115 dekar Kommune(r) : Porsgrunn 

Frierflogene naturreservat

NL 37894706
Vernekategori : Naturreservat, barskog 
Naturverdi : Kalkfuruskog 
Vernet dato : 04.05.90 
Areal : 650 dekar 
Kommune(r) : Porsgrunn 

Geiterøya  naturreservat

NL 44733981
Vernekategori : Naturreservat, barlind / kristtorn 
Naturverdi : Barlind 
Vernet dato : 21.06.96 
Areal : 100 dekar 
Kommune(r) : Larvik 

Gunnborgdalen naturreservat

NL 36326837
   Vernekategori : Naturreservat, edellauvskog 
Naturverdi : Alm-lindeskog 
Vernet dato : 28.04.78
Areal : 95 dekar 
Kommune(r) : Skien 

Knipheia naturreservat

NL 17892198
Vernekategori : Naturreservat, barskog 
Naturverdi : Edelløvskog, kalkfuruskog, tørrenger
Vernet dato : 09.07.93 
Areal : 94 dekar 
Kommune(r) : Kragerø 

Lun naturreservat

NL 18872624
Vernekategori : Naturreservat, barlind / kristtorn 
Naturverdi : Barlind og kristtorn
Vernet dato : 21.06.96 
Areal : 124 dekar 
Kommune(r) : Kragerø 

Nustad naturreservat

NL 42034173
Vernekategori : Naturreservat, barskog 
Naturverdi : Kalkfuruskog
Vernet dato : 09.07.93 
Areal : 290 dekar 
Kommune(r) : Bamble 

Rognsflauane naturreservat

NL 40974096
Vernekategori : Naturreservat, barskog 
Naturverdi : Kalkfuruskog
Vernet dato : 09.07.93 
Areal : 633 dekar 
Kommune(r) : Bamble

Røsskleiva naturreservat

NL 42264287
Vernekategori : Naturreservat, barskog 
Naturverdi : Kalkfuruskog på kambrosilurområder 
Vernet dato : 09.07.93 
Areal : 875 dekar 
Kommune(r) : Bamble 

St.Hansåsen naturreservat

NL 47245215
Vernekategori : Naturreservat, edellauvskog 
Naturverdi : Alm-lindeskog 
Vernet dato : 28.04.78 
Areal : 95 dekar 
Kommune(r) : Porsgrunn

Tangvald naturreservat 

NL 40224173
Vernekategori : Naturreservat, edellauvskog 
Naturverdi : Alm-lindeskog 
Vernet dato : 28.04.78 
Areal : 160 dekar 
Kommune(r) : Bamble 

Veldre naturreservat

NL 56824608
Vernekategori : Botanisk- og zoologisk artsfredning 
Naturverdi : Plante- og dyrelivet 
Vernet dato : 17.06.77 
Kommune(r) : Larvik 

Versvik  naturreservat

NL 37145124
Vernekategori : Naturreservat, uspesifisert 
Naturverdi : Spesiell botanikk 
Vernet dato : 26.05.72 
Areal : 10 dekar 
Kommune(r) : Porsgrunn 

Åsstranda naturreservat

NL 37004935
Vernekategori : Naturreservat, edellauvskog 
Naturverdi : Alm-lindeskog 
Vernet dato : 28.04.78 
Areal : 115 dekar 
Kommune(r) : Porsgrunn 

Telemark fylke

har en unik flora. Noe av årsaken til den rike floraen er kalkjord fra kambrium-silurtiden. En kalkrygg  går fra Furuberget ved Hamar, langs Randsfjorden og syd til Langesund. Telemark botaniske forening er svært aktive og de kan gi nærmere opplysninger.


Jomfruland

[ se også:Fantastiske Jomfruland]
Vernekategori : Landskapsvernområde 
Naturverdi : Edelløvskog
Vernet dato : 28.04.78 
Areal : 560 dekar 
Kommune: Kragerø 

Jomfruland, langstrakt øy i Kragerø kommune, Telemark; 3 km2, ca. 7 km lang. Lav morenerygg, delvis skogkledd. J. fyr, opprettet 1839. Kysten mot havet er dekket av rullestein.
Øya har en rikt flora og et rikt fugleliv. Det er en egen fuglestasjon på norsøst-enden av øya.
1. mai hvert år kommer horder av mennesker som vil se på den rike blomstringen av særlig hvitveis på øya. Den er spesielt stor.

Vi kan også nevne:
Strandflatbelg , Lathurus maritimus
Strandtistel , Eryngium maritimum. Eneste kjente forekomst i Telemark
Marianøkleblom , Primula veris. (I store mengder)
Sanikel , Sanicula europaea
 
 

Jomfruland 2002

Jeg var på Jomfruland (Telemark) rundt 20. mai i år. I skogen innenfor verneområdet vokste hvitveis i mange forskjellige varianter. Blomstene var opp til 65 mm, og mange var frynsete i kronbladene. De var litt nelliklignende. Plantene kunne ligne litt på Anemone sylvestris, men de skal ikke vokse her. Voksestedet var langt fra hager.
Jeg fant hvitveisvarianter fra vanlig til uvanlige. Noen var også fylte. Noen igjen var helt rødlilla på begge sidene av kronbladene. Bladene var mindre flikete.

Hva kan dette komme av? Finnes det underarter som ser slik ut?
Vet du hvorfor? Send mail: trond@baugen.no


.

Bergfrue eller bergbrur, Saxifraga cotyledon, i Aust-Agder og Telemark

Les om tre lavlandsfunn i Telemark og Aust-Agder.

Telemark:

Bamle:

NL 197408 Bamble: Rørholtfjorden, bergvegg ved
vatnet, like vest for Storøy ca 65 m oh.

Kragerø:

NL 2428 Kragerø: Valbergheias brattside mot aust
ca 3 m o.h. og opp til ca 50 m o.h.


Interessante funn i Telemark 1999 (Listera 1/2000)

Bamle: Listera 1/2000
Saltstarr , Carex vacillans Ved Gårdem, Vollsfjorden
Listera 1/2000
Bergfrue , Saxifraga cotyledon Lifjell i "Sveins hage"
Drangedal Listera 1/2000
Vårbendel , Spergula vernalis
Grenmarasal , Sorbus subpinnata
Bergfrue , Saxifraga cotyledon
Skogflatbelg , Lathyrus sylvestris
Steinstorkenebb , Geranium columbium
Furuvintergrønn , Pyrola chlorantha
Vaniljerot , Monotropa hypopitys
Søstermarihand , Dactylorhiza sambucina
Rønnomdalen
Rønnomdalen
Rønnomdalen
Brakenesheia
Rømmomdalen
Brakenesheia
0,5 km øst for Tørdal kirke
Rømmomdalen
Kragerø Listera 1/2000
Saltbendel , Spergula salina
Sylarve , Sagina subulata
Dverggylden , Centaurium pulchellium
Naverlønn , Acer campestre
Liguster , Ligustrum vulgare
Strandgroblad , Plantago major subsp.intermedia
Dronningstarr , Carex pseudocyperus
Trollvatn ved Portør
Berøy, v/Hasselholmen
Berøy, strandeng ved Hasselholmen
Berøy, strandeng ved Hasselholmen
Berøy, strandeng ved Hasselholmen
Berøy, strandeng ved Hasselholmen
Ved Trollvann, sørvest for Portør
Porsgrunn Listera 1/2000
Hjertemelde , Chenopodium hybridum
Askerstorkenebb , Geranium pyrenaicum
Piggeple , Datura stramonium
Skjellrot , Lathraea squamaria
Knardalstrand
Gravastrand på østsiden ab Frierfjorden
Knardalstrand
Bjønneslandet, ikke langt fra Sildevika
Seljord Listera 1/2000
Lodnestarr , Carex hirta Svardal, like ved Blika
Skien Listera 1/2000
Evjebrodd , Limosella aquatica Borgestadhordet, grunt vann i elva

Telemark botaniske forening 20 ÅR

Tekst: Liv Schiemann
Fra bladet "Listera"1/2000
 

Tilbakeblikk

 TBFs 10-års-jubilem ble feiret
 stort den 23 . november 1990 på Jar-
 seng. Og neste gang når foreningen
 blir 25 år. skal det bli fest igjen, det
 har styret lovet, men jeg følte at en
 liten tenkepause underveis måtte
 være på sin plass. nå etter 20 år:.
 Minnene strømmer på! Øland,
 Gotland, Rondane , Dovre. Knutshø ,
 Svenner fyr. Bornholm, Fyn,
 Sønderjylland, sydøstre Skåne osv.
 osv. ... Har vi utforsket alt på disse
 ekskursjonene? Å nei, vi kan nok
 holde på i mange, mange år til!
 Å bla gjennom alle årsrapportene
 er en ren fornøyelse! De viser et
 utrolig variert tilbud av foredrag,
 turer , ekskursjoner og aktiviteter. 
 Jeg håper inderlig at dere har tatt vare
 på alle. De utstråler vår felles bota-
 niske interesse og engasjement i å
 spre kunnskaper om planteverdenens
 "under" til så mange som mulig. Jeg
har bevisst valgt ordet "under", siden
jeg ser på plantene som levende
vesener - ikke plukk dem, ikke riv av
greiner av seljen til våren, ikke plukk
de første blåveis du ser. Vær
 ærbødig overfor naturen. Jeg føler
angst - plantene kan ikke forsvare
seg, de er prisgitt menneskene. At vi
bruker naturen for å overleve. det har
 jeg selvfølgelig ikke noe imot, men å
 drepe planter bare av ren egoisme,
 det burde ikke forekomme.  Plantene
 har sin livsrytme, la dem få lov å leve
 dette livet fullt ut.
 Og dette : Vi har beskrevet naturen,
 vi har satt navn på alt, men dens
 innerste vesen kan vi knapt nok ane.
 Dette uforklarlige er for meg det helt
 store med naturen. Jeg tar avstand
 fra dem som vil manipulere naturen,
 fra dem som ikke ser hemninger i
 å bruke naturens genomer.
 Vi får håpe at Listera cordata
 her bare nevnt som et eksempel
 får lov å leve i fred !

 Listera

   På  årsmøtet i 1982 ble
 det stadfestet at
småtveblad, Listera cordata, 
skal være foreningens
 symbol/emblem, og i dag er vel alle
 fortrolige med vårt lille emblem.
 Mon tro om alle har opplevd planten
 ute i naturen på sitt naturlige
 levested?

"Floraatlas for Telemark"

 I årsrapporten for 1985 kan vi lese
 at arbeidet med
"Floraatlas for Telemark" 
er kommet i godt gjenge.
Og da tenkte jeg: kan vi ikke nå, i år
2000, være litt stolte over det som
foreligger?

 Foreningens medlemmer kan se
tilbake på et utall av turer som har
 blitt arrangert fra slutten av april til ut
 i september måned i alle år . Husker
 dere den annonserte blåveisblomst-
 ringsturen 28. april 1985 som det
 ikke ble noe av på grunn av det
 kraftige snøfa11et natten før?
 For mitt vedkommende er det tre
 turer , ved siden av denne ikke-turen,
 som jeg minnes spesielt godt.

Kviteseid

- Juni 1991 var en liten flokk i Kviteseid og
 fikk oppleve gleden over å se store
 forekomster av finnmarkspors der
 blomstringen var på sitt fineste ; og
 parasollmosen gjorde at tilbaketuren
 tok lenger tid enn planlagt!

 Rogaland

Og så den uforglemmelige turen til Roga-
 land 1985, der myrflangrelokaliteten (bare
 innvidde vet hvor den er) ble høydepunktet
 for meg! En stor bestand på en liten plett
 på vår jord! Med den dype gleden
 dukket samtidig en angst opp, angsten for
  hva som vil  skje  når/hvis grådige mennesker
 vil ta i bruk området til
 sine formål. Glede over 
 å ha funnet noe og sorg over å kunne
 miste det igjen, det føler jeg ofte når
 jeg er ute i naturen.
 " Evig eies kun det tapte ." 

Dovre

På Dovreturen 1984 fant vi norsk malurt.
For en opplevelse! Jeg tok
 mange bilder, men dessverre kom
 denne filmen aldri tilbake til mine
 hender , den gikk tapt underveis. Slikt
 skjer jo fra tid til annen, men
 minnene er det ingen som kan ta ifra
 meg.

Gjerpensdalen

 Den første våren, mai 1980, sam-
 men med en flokk nye mennesker ble
 en fantastisk fin start for meg, og
 etter denne turen ble det mange,
 mange flere. Den 1. mai 1999 var
 TBF på tur med utgangspunkt på
 Lensmannsseter , hvorfra turen gikk
 sørover oppe langs Gjerpensdalen i
 strålende vårvær. Begeistringen over
 alt det fine vi så, var like stor som i
 1980! Igjen gledet vi oss med hele
 vårt hjerte (og kanskje også for-
 standen) over blåveis og hvitveis,
 Daphne mezereum og flotte moskusurt med
 fuglesangen  som akkompangement. -

 Sandøya

1 juni 1981 på Sandøya utenfor Bre-
 vik så jeg for første gang olavsstake. Neste
 gang dere ser planten, legg dere ned og se
 blomsten inn i øynene og fornem hva den har
 å gi dere.

Homborsund

 På turen til Homborsund 20. mai 1982 fant
 vi narrmarihand rett ved kanten ut mot havet. 
En uforglemmelig opplevelse. 1
 turrapporten kunne vi etterpå lese :

 Det ble ny mat og "andakt" ved
 disse praktfulle blomstene som i
 alle henseende bør stå i fred på
 sørlandskysten hvor arten har sine
 eneste fåtallige forekomster i
 Norge.

Seivall

 April 1984 gikk årets første vårtur
 til Seivall ved kysten vår,  og jeg
 husker at vi ble spesielt opptatt av
 blå,  røde  og blåveis om
 hverandre langs stien!
 Det er ikke alltid blomster-
 plantene som imponerer. På turen i
 mai 1985 ble vi opptatt av en stor
 strutsevingbestand noe så fint! Og i
 1987 var det en representant for
 starrfamilien som ble beundret,
 nemlig dronningstarr.

 Vintertiden

Julemøtene gjennom alle år , alltid vellykket!
 Vi får innfridd våre forventninger, koser oss
 med velkomstgløggen og håndlaget julepynt
 rundt omkring på bordene .
 Vinterhalvåret er tiden for innemøter,
 foredrag og sosialtsamvær. Fra nært og
 fjernt kommer foredragsholdere   TBFs 
 gjestebok kan fortelle om dem alle opp gjen-
 nom årene. To vil jeg nevne spesielt,
 nemlig Inger Nordal (Oslo) som
 besøkte foreningen med afrikanske
 liljer i 1986, da vi hadde årsmøtet i
 Brevik, og igjen i 1993, da med
 fjellflora og plantegeografi. I desem-
 ber 1988 var Klaus Høiland (Oslo) på
 besøk med " Julegran og fluesopp " .
 Og takk til alle våre medlemmer
 med fotoapparat som viktigste
 attributt! Gjennom alle årene har de
 bidratt med å formidle inntrykkene
 sine fra ekskursjonene, eller de har
 brukt bildene til å lage interessante
 foredrag rundt et eller annet i
 botanikken, om det nå dreier seg om
 kulturhistorie. gudelære, maler-
 kunsten, fargene på plantene eller .. .
 Johan Dyrings " Flora grenmar-
 ensis" fra 1911 har vært en in-
 spirasjonskilde for mange medlem-
 mer på turene rundt omkring i
 Telemark. Til stadighet refereres til
 denne floraen.

Vi har hørt om plantelivet utenfor
 Telemark også, utenfor Norge, for eksempel fra
 Bornholm, og enda lenger sørover, fra
 Italia Og Kreta, helt fra
 Nord Amerika, Asia og
 Sør Afrika. Alle disse
 fordragene har vært en
 berikelse for forstå-
 elsen av plantelivet på
 kloden vår , og de har
 vært med på å finne
 nye reisemål for hver
 og en som farter rundt på egen hånd.

Huldreblomsten

 I framtiden har jeg håp om å
 oppleve huldreblomsten. Alle vet jo
 at huldra er det ikke så lett å få øye
 på, men en eller annen gang vil jeg
 nok lykkes. 1 august 1987 lette en
 liten gruppe medlemmer ved Lang-
 angen, Eidanger, etter huldre-
 blomsten på et sted der den kunne/
 skulle være  Uten resultat, men leng-
 selen etter å se Epipogium i blomst,
 har jeg hatt siden den gangen. Er det
 ikke deilig å ha ønsker?
 Jeg er klar over at det er så utrolig
 mye jeg ikke har tatt med, men så blir
 TBF vel feiret stort når foreningen
 har holdt det gående i 25 år! .
 Vi har plass til mange flere med-
 lemmer som kan ha forskjellige
 interesser, bare de er glad i plantene,
 blomstene, moser, bregner eller sopp,
 at de liker å gå i naturen sammen
 med likesinnete eller at de er opptatt
 av plantefotografering.
 Helt fra begynnelsen av har vi vært
 en fin gjeng botanisk interesserte
 amatører som stortrives sammen også
 etter 20 år. Er det noe rart i det?

 TBF , Telemark Botaniske Forening,

 ble stiftet 17.  april 1980 i
 Porsgrunn av en flokk botanisk
 interesserte personer i Telemark,
 og et interimsstyre ble etablert.
 Vi  som  var  så heldige å være
 med helt fra starten av , vil vel 
 neppe glemme den kvelden!
 Foreningens første ordinære årsmøte
 ble holdt 27. november 1980 på
 Heistad skole i Porsgrunn. Så
 begynte foreningen å vokse, fra 1988
 av er vi tilsluttet Norsk Botanisk
 Forening som en regionsavdeling,
 nemlig Telemarksavdelingen.
 Og helt fra begynnelsen av har
 ordene fra årsmøtet 1981 hatt
 gyldighet:

" Etter møtet ble det ser-
 vert kaffe og hjemmebakst mens
 praten gikk livlig videre." 

Både sjel og kropp fikk sitt! Jeg tror de fleste
 er enige med meg i dette : 1 alle år
 har vi hatt et hyggelig sosialt miljø.
 1 den første årsrapporten frastyret
 i TBF står, jeg siterer.

 ... i foreningens virke det første
 året vil vi uttrykke håp om at den
 gode tonen som har preget for-
 holdet medlemmene imellom fort-
 satt vil holde seg levende, og at
 foreningens arbeid fortsatt kan
 holdes på et plan hvor flest mulige
 kan få føle seg hjemme og få virke
 slik at det botaniske arbeidet i
 fylket kan vokse og være tilglede
 for hver enkelt.

 Ja, slik har det nå vært i 20 år!
 Men nå er det kanskje på tide å
 se framover , forandre litt både på
 det  ene  og  det
 andre, eller ikke?
 Kan vi fornye foreningen, hvor-
 dan skal vi få tak i alle de unge
som er interesserte i å være med i et
botanisk fellesskap? Kanskje blir
folk skremt av de vitenskapelige
botaniske navnene? Men disse er da
ikke så viktige som folk flest tror!
Eller?
 Siste gang jeg så et foredrag med
mange fine bilder tenkte jeg : Bare
nyt! Ikke tenk på navnene! Plantene
i seg selv er viktigst, ikke navnene,
de er der jo bare for systematikerne
som vil holde orden på mangfoldet!
Men stopp, det er ikke fullt så enkelt:

 Navnene etter Linnés binære nomen-
 klatur setter artene inn i en større
 sammenheng både biologisk og
 kulturhistorisk, og har man først fått
 øynene opp for disse sidene, så kan
 det faktisk bli ganske artig med alle
disse fremmedartete ordene. På
 denne måten kan vi få mye nyttig
 kunnskap som en berikelse for hver
og en.

 Jeg ser fram til fortsatt glede og
inspirasjon i den livskraftige
foreningen TBF