Historie

Innhold

Kjennskap til jernutvinning
Myrmalm
Bryting av bergmalm
Malmbryting i Norge
Masovnenprosessen
Bessemerprosessen

Kjennskap til jernutvinning

År 4000-300 f.Kr
Jernutvinning begynte i Kina, Lilleasia og Midt-Østen ca. 1500 år f.Kr. I Hellas og Italia kom jernet i bruk kort etter 1000 f.Kr. I Italia utviklet et betydelig innenlandsk jernhåndverk seg i Etruria.
I Norge begynte vi å utvinne jern av myrmalm 200-300 år f.Kr., og rundt 400 e.Kr. var virksomheten alminnelig. Denne perioden kaller vi for "jernalderen". Jernalderen begynner til forskjellig tid i de forskjellige kulturområder. Perioden etter 400 kalles den yngre jernalder; den innledes med folkevandringstiden (400-800) og avsluttes med vikingtiden (800-1015). De lagde særlig våpen og redskaper av jern.
Jerngjenstander er funnet i egyptiske graver fra 4000 f.Kr., dette Fe antas å stamme fra meteoritter.

Myrmalm

År 300 f.Kr - 1500 e. Kr
I vikingtid og middelalder ble det produsert jern av myrmalm i ganske store kvanta. Myrmalm er en temmelig ren malm som ikke inneholder svovel og fosfor. Derfor har våpen og redskap forarbeidet av myrmalm ofte holdt seg godt.
Myrmalmen ble smeltet med trekullild i en blestergrop eller en "ovn" med leirevegger, der en fikk temperaturen opp ved hjelp av en trøbelg. Klumpen av smeltet jern på bunnen av gropa ble tatt ut med tang og straks hamret ut med slegge, så slagg ble skilt fra. Metoden kaltes blesterbruk. Jernet ble så oppvarmet på nytt og smidd ut til «fellu-jern» som var herdet, til emner for våpen og redskap. Det ble brukt som byttemiddel i stedet for penger, og var en viktig handelsvare. Det er funnet 2000 år gamle blestergroper i Norge.

Bryting av bergmalm

Omkr. 1300-1200 f.Kr. lærte man å fremstille jern fra malm.
Bryting av bergmalm i fast fjell foregikk i senmiddelalderen i stort omfang i Tyskland og Sverige, etter at man der hadde tatt i bruk vannkraft til å drive blåsebelgene ved ovnene og derved fått høy nok temperatur til å smelte malm i trekullilden. De gamle blestringsovnene ble økt i volum og høyde. Ved stadig påfyll av kull og malm ovenfra kunne smeltingen gå kontinuerlig. I Rhinland kunne en omkring 1400 produsere støpejern, bl.a. vedovner. Da kruttet ble oppfunnet ble det aktuelt å støpe kanoner med kuler til.

Malmbryting i Norge

Fra år 1500
Etter 1500 begynte man så smått å bryte jernmalm ved Oslo, i Bærum og ved Skien. Alt skjedde med hjelp av innkalte tyske fagfolk på kongens befaling. Ovnene var så ufullkomne at det ikke lot seg gjøre å støpe direkte, det glødende jernet ble i det vesentlige smidd ut til stangjern i hammersmiene.
Fullt utviklede masovner kom i bruk på Christian IVs tid. Masovnen på Bærums Verk i 1622 skal ha vært den første, deretter kom Fossum og Barbu til. Eldste bevarte norskproduserte støpejernsovn er fra 1632, men den mangler verksnavn.

Masovnenprosessen

År 1550-1900
"Gullalderen" for norske jernverk varte fra 1500-tallet til ca. 1800. Denne produksjonen var basert på trekull. På 1800-tallet ble konkurransen stor særlig fra England som brukte billigere steinkull.
Se masoven

Bessemerprosessen

Enda vanskeligere ble det da engelskmannen Sir Henry Bessemer (1813-98) fikk patentet på bessemermetoden. Dette var en metode til å fremstille stål eller smibart jern ved å blåse luft gjennom råjernet i smeltet tilstand slik at fremmede bestanddeler i jernet blir fjernet. Bare 1% av verdens stålproduksjon fremstilles nå etter bessemerprosessen.