"Som
Norge har sit Kongsberg, hvor Sølvet flyder i de rigeste Strømme,
saa har det sit Arendal, i hvis Jerngruber de fleste Norges Værker
have hentet deres rigeste og bedste Jernmalmer"
Jacob
Aall, 1833 |
Bakgrunn
"Gullalderen" for jernutvinning i Norge begynte
på 1500-tallet og vàrte til midten av 1800-tallet. Riktignok
hadde de utvunnet jern i Norge helt siden 300 år f. Kr., men det
var først da masovnen og bergmalmen ble tatt i bruk, at framstilling
av jern skjøt fart. Jernet hadde en svært viktig betydning,
og la grunnlaget for en moderne industri og et moderne samfunn. I nyere
tid, har vi tatt ut store mengder jernmalm fra Sør-Varanger
og Rana gruver.
Historieskrivere har nesten helt glemt denne
viktige epoken for jernutvinning i Norge. Hele 70% av jernmalmen kom fra
Arendalsfeltet
i denne perioden. Til sammenligning var jernet fra Arendalsfeltet mer verdt
enn alt sølvet fra Kongsberg gruver og kobberkisen fra Røros
tilsammen. I Aschehoug og Gyldendals "Store Norske leksikon", som er på
12 store bind, står det kun en setning om framstilling av jern fra
Arendalsfeltet: "1574: Erik Munch fikk kongelig bevilling til opprettelse
av et jernverk".
Fordi denne viktige epoken i norsk jernindustri
er lite kjent, vil jeg ta utgangspunkt i Arendalsfeltet og virksomheten
rundt. Næs jernverk var det eneste norke jernverket som ikke ble
nedlagt på slutten av 1800-tallet; - det ble først nedlagt
i 1959. Næs jernverk er derfor et levende museum fordi alt står
urørt den dag i dag. Flere av arbeiderne på dette jernverket
lever fortsatt, og de kan fortelle hvordan arbeidet ble utført ved
enkle midler.
Fortsettelse: Historie |
Figur
1: Råjernet rant ut av bunnen av masovnen, og jernet ble ledet ned
i former lagd i sand. Slik ble ovnssider støpt (vedovner)
Figur
2: Denne ovnssiden (1668) fra Næs jernverk finnes på den nye
1000-lappen
Figur
3: Empireovn fra slutten av 1700-tallet. Først ble det lagd utskjærte
treformer som ble presset med i egnet sand. I denne sandformen ledet de
flytende råjern.